Det ser ut til at VG vil avvikle sin bloggtjeneste.

Det vil derfor ikke komme flere kommentarer her, og vi vil anbefale alle å lese kommentarer på DLFs ordinære side, www.stemDLF.no

Mvh
Vegard Martinsen
Leder DLF

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For en del år siden bestemte det statlige skolemyndighetene at undervisningen i biologi, fysikk og kjemi på videregående skulle samles i ett fag, naturfag. Dette for at elevene skulle se sammenheng i realfagene, og at poenger fra ett av fagene skulle kunne belyses med passende temaer fra de andre. På et vis en god ide, men problemet var at da dette ble innført var det slik – i hvert fall var det rykter blant alle lærere påsto dette – at det ikke var en eneste lærer i hele landet som hadde undervisningskompetanse i alle de tre fagene. Det som skjedde var derfor at undervisningen i det nye naturfaget ble delt opp på to eller tre lærere alt etter hvilken undervisningskompetanse lærerne ved skolen hadde. Ofte ble elevene da undervist i et av disse fagene av en lærer som ikke hadde kompetanse i faget.

Med andre ord: forandringen som kom var sjelden til det bedre og ofte til det verre i og med at undervisningen ble mer oppstykket; det ble jo totalt sett færre timer på det nye naturfaget enn på de tre opprinnelige fagene til sammen. Dessuten var det kanskje uheldig å ha samme lærer i alle tre fagene. Etter hvert gikk det seg noe til, selvsagt. Men de elvene som hadde dette nye faget i overgangsperioden fikk antagelig noe mindre god undervisning enn de ellers ville ha fått.

Det som skjedde var at kunnskapsløse politikere påtvang skolen en reform den ikke var forberedt på og som den antagelig ikke klarte å gjennomføre på en god måte.

Vi kom på å tenke på dette da vi nylig hørte om et aspekt ved samhandlingsreformen (en helsereform som er i ferd med å innføres; det poeng vi tenker på skal gjelde fra 1/1-13).

Vi siterer fra nrk.no:”Samhandlingsreforma trer i kraft 1. januar neste år. Regjeringa ynskjer betre helsetenester der folk bur, tidleg behandling av sjukdom og meir førebygging gjennom reforma. …
Samhandlingsmidlane skal mellom anna nyttast til lokalmedisinske sentre der kommunar og sjukehus samarbeider om å byggje opp gode lokale tenester. Midlane går også til andre typar samarbeid om helse- og omsorgstenester.
Strøm-Erichsen seier mange kommunar no er godt i gang med å byggje opp helse- og omsorgstenestene sine.
– Pasientar skal sleppe å reise mange mil til sjukehus for å få enkel oppfølging og behandling dersom dei kan få eit like godt eller betre tilbod i nærmiljøet sitt, seier helse- og omsorgsministeren.” (sitat slutt)

Det handler altså om at avansert behandling av pasienter med visse sykdommer skal skje nær den sykes bosted, og ikke som hittil på store sentrale sykehus. Problemet er at ekspertisen nå befinner seg på de store sentrale sykehusene, og ikke i alle mulige kommuner rundt omkring i landet. Dette betyr altså at de syke som finner seg i å bli behandlet nær bostedet i hvert fall i en overgangsperiode muligens kan få dårlige behandling enn de ville ha fått på det sentrale sykehuset.

DLF er imot alle slike statlige pålegg. Vi mener at politikere ikke skal bestemme slike ting. Vi mener at slike ting må bestemmes og da organiseres i et frivillig samarbeid mellom leger, sykehus, pasienter og deres forsikringsselskaper (det vi har i dag mht helseforsikring et en statlig forsikringsordning hvor man er tvunget til å være med, hvor det ikke finnes alternativer, hvor man ikke kan påvirke innhold eller pris, og hvor det ikke finnes reelle konkurranse. Da er det ikke overraskende at fungerer så dårlig som det gjør).

Ang. den konkrete saken så ville det ha vært bedre om skolen kunne ha integrert de tre fagene først når de hadde lærerkompetanse som var i stand til å ta på seg å undervise i alle tre fagene. Tilsvarende, sykehus i visse kommuner kunne ta på seg avansert behandling når de hadde kompetanse til det. Som så ofte ellers begynner politikerne i feil ende. Kanskje er målet de ønsker godt, men hadde de ikke blandet seg opp i dette ville dette kunnet bli gjennomført på en god måte – uten store problemer i overgangsperioden – hvis behandlingen begynte å skje lokalt først når ressursene var der.
.
.
.
.
.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7674669

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Odd Nerdrum ble i går dømt for skatteunndragelse. Kan dette være rettferdig? Nerdrum er en av Norges aller største kunstnere gjennom tidene, og er det riktig å sette en slik mann i fengsel? Han ble i går dømt til to års fengsel, men dommen er anket og er da ikke rettskraftig.

Nerdrum skal ha solgt bilder i utlandet, og gjemt pengene han fikk i en bankboks i Østerrike. Han hevder reelt sett at han har problemer med å følge lover og regler, han er visstnok mer opptatt av de store ting. Dessuten lider han visstnok av Tourettes syndrom, og enkelte mener åpenbart at de som har denne type plager skal slippe å følge vanlige lover og regler som gjelder alle andre.

La oss først si at vi synes det er galt at noen skal tvinges til å betale skatt. Vi mener at den som tjener pengene bør ha lov til å beholde dem og så disponere dem slik man vil.

Slik ville det ha vært hvis DLF hadde hatt bred oppslutning. Men slik er det ikke, og da må vi alle følge de lover og regler som flertallet vil ha. Dette gjelder så lenge Norge er en sivilisert rettsstat. En av rettsstatens viktigsete prinsipper er likhet for loven, loven skal gjelde alle; genier og oss vanlig mennesker, malere og drosjesjåfører, vaskehjelper, dagmammaer, snekkere og elektrikere.

Vi mener at alle bør følge de lover og regler som gjelder. Er man uenig i vesentlige prinsipper som dagens organisering bygger på må man arbeide for å endre dem innenfor et demokratisk system, dvs. man må stemme på og arbeide i DLF.
Nerdrum og enkelte av hans støttespillere sier visstnok at Nerdrum er for genial til å være opptatt av skatteregler og momsinnberetninger og skjemautfylling. Vel, ja muligens er det slik, men i så fall burde han ha skaffet seg en regnskapsfører.

Som sagt, vi synes det er ille at Nerdrum må i fengsel, det er en skam at Norges største kunster nå må fengsles, men det skal ikke være noen unntak fra loven og hvis loven sier at skatteunndragelse er en alvorlig forbrytelse som kan gi flere års fengsel må vi alle bare ta dette til etterretning.

En dom mot Nerdrum vil ikke bare føre til at han må sone et par år (minus vanlig fratrekk) i fengsel, den vil også føre til at han får problemer med innreise til for eksempel USA. Men slik er konsekvensene når man både velger å leve i et sosialdemokrati og å ikke følge de lover som gjelder.

Hvordan sørger vi da for at vi ikke skal bli rammet av de negative konsekvenser som en fellende dom innebærer? Jo ved å følge de lover og regler som gjelder. De som ikke vil følge gjeldende norske lover har bare en sivilisert ting å gjøre; de kan emigrere.

Det er slik sosialdemokratiet er: Å ikke bidra til fellesskapet er en svært alvorlig forbrytelse, og begår man den blir man kastet i fengsel. Rettferdig? Nei. Lovlig? Ja. Vil du at det skal være et samsvar mellom det som er rettferdig og det som er lovlig? I så fall: Stem DLF!
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2011/08/17/kultur/billedkunst/nerdrum/dom/per_lundgren/17715360/

http://www.aftenposten.no/kul_und/article4201591.ece

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dersom noe som også har en sterk symbolsk betydning på en eller annen måte blir ødelagt, bør man bygge det opp igjen slik at det blir som det var – dersom man fortsatt støtter opp om det som var symbolisert. USA burde derfor ha bygget opp igjen Tvillingtårnene i World Trade Center. Angrepet på dem var meget symbolsk, og man burde ha sagt ”Screw you!” til terroristene ved å bygge opp tårnene akkurat slik de var. Dette skjer dessverre ikke, og terroristenes seier blir da enda større.

Men en mer aktuell sak er hva som skal skje med det norske regjeringsbygget. Det er to alternativer som er oppe: skal det rehabiliteres eller skal det rives? Terroraksjonen var (også) et angrep på det norske demokratiet, og av den grunn bør regjeringsbygget, når det komme i bruk igjen om noen tid, ha akkurat samme utseende som det hadde på formiddagen 22/7-11.

Regjeringsbygget er svært ødelagt, så hvis det ikke rives og ny ”innmat” blir plassert inne i det stående skallet, er det allikevel et kolossalt arbeid som må til for å gjøre det funksjonelt etter dagens standarder; alt fra elektronisk kommunikasjon, via sikkerhet og komfort for de ansatte til interiører og møbler etc. må lages etter moderne standarder og av moderne materialer.

Ifølge Teknisk Ukeblad vil det ta minst fem år før et rehabilitert regjeringsbygg igjen vil stå klart for politikere og byråkrater. Vi siterer oppsummeringen av vurdering som gjengis i siste nummer av TU:
• Skaderapport: Fire til fem måneder
• Skisseprosjekt: Seks måneder
• Forprosjekt: Åtte måneder
• Detaljprosjektering: Et og et halvt år
• Kontraheringsperiode: Tre til fire måneder
• Byggetid: To år.

[Konklusjon:] Dermed går det fort mer enn fem år før byggene igjen er klare til bruk. (sitat slutt)

Denne vurderingen ”forutsetter normal saksgang for offentlige prosjekter”. Nå er jo det offentlig kjent for å lage unntak for seg selv når det virkelig gjelder; når noe virkelig haster så lager politikerne unntak fra regler som de selv har vedtatt, noe de sjelden gjør for oss vanlige dødelige. Så det kan hende at dette prosjektet går noe raskere enn de fem år TU antyder.

Men en rehabilitering vil allikevel ta tid. I et oppdrag av denne typen vil alt måtte gjøres etter boka: det blir ingen overtid for de som jobber med dette mer enn loven tillater, reglene for sykemelding vil bli fulgt til punkt og prikke, det vil ikke bli brukt utlendinger som er villige til å jobbe for mer enn norske arbeidstidsregler tilsier eller for lavere lønn enn deres norske kollegaer får, osv.

Vi er absolutt for at lover og regler skal følges til punkt og prikke, men vi mener som kjent at reglene burde være frivillig avtalt, og da vilel de blitt langt mer liberale enn de er i dag. Da ville også et arbeid av denne typen – å sette regjeringsbygget i brukbar stand igjen – antagelig ta langt kortere tid en fem år.

Alternativet riving ser vi nærmest helt bort fra; dette bygget er så stygt at det vil nærmest umulig å få oppslutning om riving.

Så vi regner med at regjeringsbygget vil bli rehabilitert, at det vil bli bygget opp innenfra slik at det som er inne i det gamle skallet vil bli et topp moderne bygg, at dette vil gi langt bedre arbeidsforhold for våre styrende politikere og byråkrater, noe som vil sette dem i stand til å styre oss noe mer effektivt enn tidligere.
.
.
.
.
.

http://www.tu.no/bygg/article289469.ece

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva er årsaken til opptøyene i England? La oss først si hva som ikke er årsaken: det er ikke innvandring, det er ikke fattigdom, det er ikke rasisme, det er ikke klasseforskjeller. Hva er det da?

Det som satte opptøyene i gang var en skuddveksling mellom politi og mistenkte kriminelle hvor en av de kriminelle ble skutt. (I ettertid er det kommet frem at mannen som ble skutt ikke skjøt mot politiet slik tidligere opplyst.) Dette var dog ikke årsaken til opptøyene, det var kun den utløsende faktor. (Tilsvarende opptøyer har man sett i Frankrike og Hellas, og den utløsende faktor har vært nærmest identisk i disse to tilfellene.)

Opptøyene førte til omfattende hærverk, ildspåsettelse og plyndring. Flere mennesker mistet livet, et antall bygninger brant ned, og mange butikker ble ødelagt i tillegg til at store mengder salgsvarer ble stjålet.

En gruppe plyndrere omtales slik på nrk.no:

«De har satt fyr på bygninger, angrepet politiet, og plyndret butikker, men hevder at de ikke føler anger for sine handlinger.
Gruppen på fire demonstranter som nå lar seg intervjue var med på å ribbe butikkeiere i London mandag.
– Jeg så en mulighet, og jeg grep den. Jeg tok for det meste treningstøy og elektroniske varer, forteller én av de fire til Sky News.»

Hva vår årsaken? Åpenbart er det store grupper som er misfornøyde med hvordan England (og Frankrike og Hellas) fungerer.
Og det har de all grunn til! De som gjorde opprør er i hovedsak personer uten arbeid, uten (en god/brukbar) utdannelse, uten en lovende fremtid.

Kan man si at de er fattige? De har et sted å bo, og de har en inntekt (ofte trygd) som gjør at de hverken sulter eller mangler mulighet til å skaffe seg en del fornøyelser. De har også tilgang på gratis helsetjenester. Nei, de har neppe muligheten til å eie en BMW eller til å dra på ferie til St Tropez eller til å ta en langhelg på Hilton i New York. Men er man fattig hvis man ikke har slike muligheter?

Å være uten arbeid og uten en lys fremtid er dog svært ille. Men gir dette noen rett til å brenne ned bygninger, til å plyndre forretninger og stjele alt fra baby-klær (?), til joggesko og HD-TVer?

Grunnen til at mange er i den håpløse situasjonen som mange dessverre er i i London (og Paris og Athen og en rekke andre storbyer) består av flere elementer, men de har en samlende felles årsak.

Disse menneskene har stort sett vært igjennom en dårlig skolegang. De er reelt sett svært dårlig utdannet – i en offentlig skole som har som primær oppgave ikke å gi elevene kunnskaper og tenkemetoder som setter dem i stand til å klare seg godt i samfunnet, men som i alt for stor grad har som formål å ivareta lærernes og spesielt undervisningsbyråkratenes interesser, samt å indoktrinere elevene i venstreorientert propaganda.

Mange av de som begikk hærverket er vokst opp i splittede familier – England er det land i Europa som har størst andel enslige forsørgere, ca 25 % (Wikipedia), og dette betyr ofte at gutter vokser opp uten daglig kontakt med sin far. Dette kan medvirke til at enkelte av disse guttene da blir noe uregjerlige.

Mange lever i husholdninger som har sin hovedinntekt fra støtteordninger fra det offentlige, noe som gir det signal at de har rett til å leve på andres bekostning, og at det ikke er nødvendig å jobbe.

Videre lever de under et rettssystem som innebærer at det er ingen eller svært lave straffer for en rekke kriminelle handlinger. (Da opptøyene begynte fikk politiet ordre om å ligge lavt i terrenget: «Police were ordered to ‘stand and observe’ rioters as they laid waste to London’s streets instead of confronting them, it was claimed today», kilde Document.no).

Dessuten lever de i en kultur hvor det ikke er noen respekt for den enkeltes rett til å styre sitt liv slik han ønsker, og til å ta konsekvensene av egne valg, dette siden alt mulig er regulert av det offentlige, og det er et vell av støtteordninger. Og til slutt i denne listen: Det er store hindringer i veien for de som vil etablere bedrifter og drive produksjon, verdiskapning, dvs. det er store hindringer for de som kan og vil etablere arbeidsplasser.

Hva er det som er felles for alt dette? Hva er det som er grunnleggende og som alt dette er utslag av? Mangel på frihet, mangel på ansvar, dårlig offentlig skole, rett til å leve på andre, reguleringer dvs. hindringer av verdiskapning, subsidiering av familiesplittelser, etc.?

Jo, alt dette er fundamentale bestanddeler av velferdsstaten. Med andre ord: det som er skjedd i London (og i Athen og i Paris) er en nødvendig konsekvens av velferdsstaten. Velferdsstaten vil nødvendigvis føre til den utvikling vi har sett i London (og i Athen og i Paris), en utvikling som vi også snart vil se i andre storbyer i alle de land som er organisert som velferdsstater. For å si det rett ut: Velferdsstaten produserer barbarer. Vi sier ikke at alle blir slik, langt i fra, det vi sier er at en betydelig andel blir slik, og at disse kan ødelegge mye for alle andre.

La oss her ta med et sitat fra Thomas Dalrymple: ”The youth of Britain have long placed a de facto curfew on the old, who in most places would no more think of venturing forth after dark than would peasants in Bram Stoker’s Transylvania. Indeed, well before the riots last week, respectable persons would not venture into the centers of most British cities or towns on Friday and Saturday nights, for fear—and in the certainty—of encountering drunken and aggressive youngsters. In Britain nowadays, the difference between ordinary social life and riot is only a matter of degree, not of type”

Alternativet til velferdsstaten er et system hvor hver enkelt har frihet og ansvar for seg selv, hvor det er respekt for eiendomsretten, hvor det ikke er statlige hindringer for verdiskapning, hvor man ikke har noen rett til å leve på andres bekostning, hvor gode egenskaper belønnes på det frie marked, hvor det ikke er noen statlig subsidiering av ansvarsløshet, og hvor reell kriminalitet straffes strengt. Kort sagt, alternativet er laissez-fare kapitalisme.

I et sivilisert samfunn er alle mellommenneskelig forhold frivillige (bortsett fra at kriminelle kan fengsles med tvang). Det er kun dette som er sivilisert. Sivilisasjon forutsetter respekt for andre mennesker, for deres ønsker og deres (fredelige) handlinger, Dette igjen har en svært viktig forutsetning: respekt for eiendomsretten.

Å bruke tvang overfor andre fredelige mennesker for å få dem til å oppføre seg på bestemte måter, slik alle andre systemer enn kapitalismen bygger på, er intet annet enn barbarisk.

La oss avslutte med å sitere Leonard Wolf: «Anyopne can a barbarian, but it takes an effort to be a civilized human being».
Helt til slutt: Hva må gjøres? De som bevislig deltok i hærverk etc. må straffes så strengt som dagens lover tillater. Deretter må alt dereguleres, skatter og avgifter må settes ned, det må foretas reelle privatiseringer, og støtteordninger må støtteordninger gradvis avvikles. Kun dette kan bringe de samfunn som i dag er velferdsstater tilbake på rett kjøl. Hvis dette ikke skjer vil det vi har sett i London (og i Paris og i Athen) bare være begynnelsen.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2011/08/09/nyheter/london/utenriks/plyndring/opprorere/17615551/

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10081206

http://online.wsj.com/article/SB10001424053111903918104576504033881168802.html

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7748200

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3208266.ece

http://en.wikipedia.org/wiki/Single-parent

http://www.document.no/2011/08/london-politiet-hadde-ordre-om-a-ligge-lavt/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Også i kommuner der Høyre og FrP styrer går skattene opp. Det er Aftenposten som forteller dette på sin forside i dag. Og dette er ikke bare en tilfeldig sammenheng; partier som disse to MÅ øke skattene.

Grunnen er som følger. Velferdsstaten er et samfunnssystem som innebærer at man skal betale brorparten av det man tjener til det offentlige, og så skal man tilgjengjeld mer eller mindre gratis få ting som trygdeordninger, infrastruktur, kultur, skolepasser, helsetilbud, pensjoner, etc.

Disse områdene styres av nå politikere og finansiers altså av skatte- og avgiftsinntekter. Pga. dette må de offentlige utgiftene gå opp hele tiden, dels fordi politikerne ved hvert valg lover mer, og dels fordi dynamikken i det system som er bygget opp fører til at utgiftene må øke hele tiden (det blir flere på trygd, det blir flere eldre, visse utbetlingssatser er indeksregulert, osv.)

Det er derfor skattene/avgiftene øker og øker. Det er kanskje ikke korrekt å si at skattene må øke hele tiden, også her finnes det en smertegrense. Når befolkningen har nådd den, vil myndighetene ta opp lån for å finansiere enda større utbetalinger, såkalte velferdsgoder. Men slike lån blir etter hvert svært store, og når rakst opp i 100 % av BNP eller mer, slik det har gjort i velferdstater som Hellas og USA. En rekke andre velferdsstater ligger rett bak disse i utviklingen: Italia, Spania, Portugal, England …

Det dette som er grunnen til at alle politiske grupperinger som er tilhengere av velferdsstaten må øke skatter og avgifter så lenge de kan, og at de deretter må ta opp stadig større lån på skattebetalerne vegne; det er jo ikke de politikerne som tar opp lånene som må betale, det er jo fremtidens skattebetalere som må betale. Det altså slik at velferdsstaten er en modell som ikke er bærekraftig.

Så man burde ikke bli overrasket over at partier som innimellom har brukt en retorikk som sier at de skal redusere skattene, også må øke skattene når de kommer i posisjon. Dette gjelder republikanerne i USA, de konservative i England – og høyre og FrP i Norge.

DLF er ikke tilhenger av velferdsstaten. Vi ønsker et system med individuell frihet, og dette innebærer at alle skal få beholde sine penger slik at de selv kan kjøpe helseforsikringer, skoleplass til sine barn, spare til egen pensjon, etc. på måter de selv velger.

Dette systemet DLF er for – laissez-faire-kapitalisme – er som man lett kan se et bærekraftig system. Det er også et system som over tid vil føre til voksende velstand for alle. Men det gir ingen makt til politikere, så derfor er alle politikere i andre partier enn DLF sterkt imot dette systemet, de vil hverken diskutere det eller innrømme at det finnes som et alternativ til det system de selv er for, velferdsstaten.

Nå er de snart valg, og da kan du vise ved din stemme følgende: vil du at politikerne skal styre deg og din eiendom og din inntekt? Stem i så fall for mer av det samme vi har hatt de siste tiår: stem da på FrP eller Høyre eller Ap eller SV. Vil du derimot at enhver skal ha rett til å styre sin egen inntekt og sin egen eiendom, og vil du at du selv skal kunne velge mellom og betale for ulike tilbud innen skole, helseforsikring, pensjon, osv. så stem på DLF.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I disse dager pågår den årvisse Øya-festivalen. Store mengder mennesker samler seg for å nyte god musikk og spennende artister, noen nye og noen gamle favoritter fra tidligere tider. De samles for å treffe gamle og nye venner, for å drikke øl, og for å teste ut siste nytt i nødvendig festivalutstyr som f.eks. regntøy og gummistøvler.

Slike kultursamlinger er svært viktige og nyttige, og de gir mange av tilhørerne store opplevelser og minner for livet.

Men i disse dager er det alltid slik at det er noen som blir misfornøyde, og de blir misfornøyde også med ting som burde være helt normale.

Vi siterer fra Aften s forside 9. august: ”Rocka gullgrube … De fem Øya-eierne har tatt ut millioner i utbytte”. Inne i avisen leser vi bla. følgende: Øya øker for tolvte år på rad. Blant landets lønnsomme festivaler. [Eierne] tok ut millioner i utbytte i 2009.”

Men hva er egentlig problemet? Jo, Øya-festivalen er en viktig kulturbegivenhet, og da får den ikke være i fred fra det offentlige: ”Øya-festivalen får årlig ca tre millioner kr i offentlig støtte, og benytter seg av gratis arbeidskraft fra ca 2000 frivillige.”

Tidligere har kommunen truet med å trekke støtten dersom eierne tar utbytte.

Meningen er åpenbart at dersom festivalen får offentlig støtte, så skal eierne ikke kunne ta utbytte. Dette betyr at mens de som spiller og underholder på festivalen skal ha anledning til å tjene store penger på det de gjør, så skal de entreprenørene som satte det hele i gang, og som i mange år satset tid og penger og arbeid for å få en årlig festival til å bli et toppkvalitetsprodukt, ikke ha anledning til å tjene god slant når det endelig etter mange år med slikt og svette begynner å lønne seg.

VI i DLF synes dette er urettferdig. Vi er imot at det offentlige skal legge begrensinger på hvordan private firmaer benytter sine penger. Har de mulighet til å la eierne ta utbytte så har de all moralsk rett til dette, og de bør også ha full juridisk rett til dette.

Men vi ser at det kan oppstå et problem for institusjoner som mottar offentlig støtte. Løsningen på dette er dog meget enkel: alle offentlige støtteordninger bør avvikles! I samme grad bør skatter og avgifter avvikles.
Dette løser problemet helt, og det er den løsningen som DLF har gått inn for i alle år.

De som har skapt og bygget opp Øya-festivalen bør absolutt kunne ta et utbytte, og hvis kommunen har problemer med dette så kan de avvikle sin støtte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I etterkant av terroraksjonen mot Regjeringskvartalet og Utøya er det de siste dager kommet frem kritikk av noen av de valg politiet foretok. Den første var professor Ole Gjems-Onstad i en kronikk i Dagens Næringsliv (og som vi linket til for et par dager siden), så kom Dagsrevyen på banen tirsdag kveld, og der ble ordet ”skandale” ble brukt, og i dag følger Aftenposten opp med tre spørsmål på sin forside:

”Hvorfor ventet politiet så lenge på land før de tok seg over til Utøya?

Hvorfor valgte politiet en rute til vanns som var fem ganger lenger unna [Utøya] enn fergeleiet [hvor de kunne ha kjørt raskt rett over]?

Hvorfor brukte politiet en liten gummibåt når det var mange fritidsbåter tilgjengelig?”

Dette er Aftenpostens spørsmål, men man kunne stilt mange flere, for eksempel ”Hvorfor tok det tre timer før Stortinget ble sperret av for publikum?” Og det finnes ingen grunn til at de som betjente nødtelefonen var så avvisende: ” En sa til en angstlammet far at han måtte be datteren ringe selv. En annen skal ha svart en av ungdommene at de fikk ringe igjen når de hadde sett noen døde” (fra Gjems-Onstads kronikk).

Man kan også stille en rekke dårlige spørsmål – for eksempel om at politiet kunne ha brukt helikopter for å komme seg til Utøya. Etter vårt syn er dettet alternativet ikke realistisk.

Før vi går videre vil vi bare nevne det militære prinsipp som også kommer til anvendelse her: ”ingen planer, uansett hvor gode og gjennomarbeidede de er, overlever møtet med fienden på slagmarken”.

La oss også minne om at det svenske politiets reaksjon var ekstremt inkompetent etter at statsminister Palme ble skutt ned på åpen gate i februar 1986. Det ble for eksempel ikke sendt vaktstyrker for å beskytte kongen eller andre statsråder mot mulige angrep, og det ble ikke kalt ut et stort antall politifolk som skulle forsøke å ta gjerningsmannen.

Det som skjedde i Oslo og på Utøya 22/7 er helt unikt i verdenshistorien. For det første ble Regjeringskvartalet sprengt. Men dette var ikke hovedangrepet, dette var en avledningsmanøver. Å bruke noe slikt som en avledning tyder på ekstremt store og helt vanvittige ambisjoner.

Etter denne sprengningen drar gærningsmannen til Utøya hvor han skyter ned en etter en av de som er der, og han lykkes i å drepe innpå 70 mennesker. Dette er også unikt i verdenshistorien. Ja, det har eksistert masemordere før, men de har enten brukt bomber, eller de har enkeltvis drept innpå 20 – 30 personer. Brevik drepte 70 ved å skyte dem med, en etter en. Dette er unikt (hvis vi ser bort fra soldater i krig).

Man kan ikke forvente at politiet er forberedt på et slikt scenario.

Videre, den type aksjoner som ligner mest på det som skjedde på Utøya er ”school shootings” som man har hatt bla. i USA og i Finland. Men disse skjer som regel ved at mobbeofre skal hevne seg på skolen og på de vellykkede klassekameratene. Dette er på et vis noe som det ikke er helt umulig å forstå (men det kan selvsagt ikke forsvares).

Men gærningsmannen Brevik skulle drepe AUFere fordi Arbeiderpartiet bevisst er med på en konspirasjon om å innføre sharia i Norge! Dette er helt vanvittig, og er så vanvittig at det heller ikke her frinnes noen presedens i verdenshistorien.

Så det er mye ved denne aksjonen som er unikt og som man ikke kunne forvente at politiet hadde planer på.

Men det er ting som skjedde som politiet burde ha håndtert langt bedre enn de gjorde.

Vi slutter oss til de tingene som Aftenposten reiser i dag, de spørsmål som Ole Gjems-Onstad tok opp i sin kronikk, og det som ble nevnt i i Dagsrevyen på tirsdag 9/8.

Dette var en ekstremt alvorlig hendelse. Ungdommer ble skutt en etter en, og dette pågikk i en time. Politiet burde ha ankommet Utøya tidligere enn de gjorde. Og når vi på TV ser filmopptak av politiets beredskapstropp på vei til Utøya i en alt for tungt lastet gummibåt som attpå til får motorstopp underveis slik at de må gå om bord i en privat hurtiggående båt for å komme frem, så er det vanskelig å ikke tenke på Keystone Cops. Men det er ikke dem man trenger når det skjer livsfarlige ting som må stoppes så raskt som mulig.

Vå får håpe at undersøkelseskommisjonen identifiserer alle feil som ble begått, og at det etableres rutiner som gjør at hvis noe lignende skulle skje igjen så vil mengden begåtte feil bli langt færre enn 22/7.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

USA-børsen har gått kraftig opp – Dow Jones-indeksen steg med nær 4 prosent – etter at sentralbanksjef Ben Bernanke lovet at renten skal forbli lav og uendret, under 0,25 %, i de neste to årene, forteller Aftenposten på sin førsteside i dag. Overskriften er ”Børsjubel i USA.”

På et vis er det en kjerne av sannhet i dette. Det som vil skape oppgang er stabile rammebetingelser, og en stabil rente er en del av dette. Skal en investor eller en bedrift foreta store investeringer må de vite hva rammebetingelsene er om en uke, om en måned, om et år, om ti år. Dette fordi store investeringer gjerne er svært langsiktige og er avhengige av avkastning på lang sikt. Dersom reglene endrer seg hele tiden, slik de har gjort de siste årene, er det ingen som vet hva rammebetingelsene er om ett eller fem år. Det som da skjer er at investorene venter, de lar være å investere, og dermed kommer det ingen oppgang.

Det som må til for at veksten skal komme er altså stabile rammebetingelser. Grunnen til at det ikke har vært vekst de siste årene er at politikere i alle vestlige land stadig har endret rammebetingelsene. Nye redningspakker (som egentlig aldri redder noe, men bare forårsaker skade), nye lover, nye skatteregler, nye støtteordninger, kommer som erter fra en sekk. Dette betyr at alle som kan investere venter. Og da kommer det ingen oppgang.

Når sentralbanksjefen har lovet at renten vil være fast i de neste to årene så er dette noe som kan være med på å få veksten tilbake. Men dette er bare en liten del, det burde ha kommet mer. Det burde også ha kommet et løfte fra det politiske miljø om at det ikke vil komme flere innskrenkninger på næringsdrivendes virksomhet (alle vet dog at politikerløfter er null verd, men allikevel), og, hvis man virkelig skulle få veksten i gang så burde det ha kommet kraftige dereguleringer og skatte- og avgiftslettelser.

Det eneste om kan sikre jevn vekst over tid er at det ikke kommer inngrep i økonomien fra staten (og at man har et effektivt og rettferdig rettsapparat). Dette inkluderer også at pengeverdien er stabil, dvs. at pengene og bruken av dem ikke utsatt for devalueringer, inflasjon, nedskrivinger, avgifter, forbud mot visse valutaer, samt andre politkervedtatte tiltak. Det eneste som kan sikre dette er en gullstandard, og dette får man hvis politikerinnblandingen i bankvirksomheten opphører. Med gullstandard og uten statlig innblanding i næringslivet vil man også få en stabil rente.

Med andre ord: det som kan gi økonomisk vekst, jevn økonomisk vekst over tid – og økonomikk vekst er intet annet en at levestandarden og velstanden stiger for alle – er at statens reguleringer av produksjon, verdiskapning og handel opphører. Dette betyr at det er kun laissez- faire-kapitalisme som kan gi stabil

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”-Må jukse med diagnoser. Leger bryter bevist NAVs retningslinjer”. Dette er en overskrift på side 6 i Aftenposten i går 8/8. I artikkelen finner vi følgende ”I disse dager vil mange fastleger jukse og skrive at pasientene har en annen diagnose [enn de virkelig har]”. Saken handler om at personer som er berørt av Utøya-massakren bør kunne bli sykmeldt pga. sorg, men dette er i strid med gjeldende regler. Leger vil derfor bevisst bryte NAVs regler.

En annen sak: ”Mangler 6000 pedagoger” er en overskrift i dagens Aftenposten (side 8). Videre i artikkelen: ”Barnehagene har tolket reglene feil … Om en uke blir kravet og pedagoger enda strengere. Da øker mangelen fra 4000 til 6000 førskolelærere”. Hva kan man gjøre da? Bryter reglene …?

Fra Dagens Næringsliv i går i en artikkel av Ole Gjems Onstad: ” Det som virkelig fungerte i kampen mot Utøya-morderen, var, paradoksalt nok, det private initiativ. Med fare for eget liv hjalp våpenløse privatpersoner til og reddet et stort antall unge.

Man kan bare undre seg på hvilke regler eller holdninger som gjorde at politiet på stedet ikke øyeblikkelig bevæpnet seg. Drapsmannen var ekstremt synlig og ville blitt veldig distrahert av enhver skyting mot ham.

Det offentlige Norge som har lov til å bruke våpen, holdt seg på stranden uten å løsne et eneste skudd, inntil beredskapstroppen ankom. Stillet overfor en vill massemorder kan ikke fem millioner ubevæpnede mennesker være avhengig av en liten beredskapstropp eller at politiet skal vente på «egnet båt».

Det lokale politiet skal ha nektet ambulansepersonell adgang til stranden fordi det var farlig. Hadde politiet hatt faktisk mulighet for det, kan man lure på om politiet også ville ha stoppet privatpersoner i å foreta de farlige redningsaksjonene. Flere ubevæpnede privatpersoner ble beskutt, men få, om noen, av de tilkalte politifolkene skal ha blitt det” (sitat slutt).

Altså, et vell av offentlige regler fører til store problemer på en rekke områder. Reglene hindrer at nyttige og riktige og gode ting skjer.

Dette er sosialdemokratiets verk. Sosialdemokrater – som i Norge omfatter alle partier unntatt DLF – ønsker å regulere alt og alle. Dette fører nødvendigvis til stadig flere regler, til stadig mer restriktive regler, til en økende handlingslammelse, og til at mange i stadig større grad ønsker å bryte reglene. Resultatet blir da en redusert respekt for lov og rett, noe som er svært skadelig.

DLF vil at det ikke skal være noen statlig gitte regler overhode for det som er eller bør være privat virksomhet. For private virksomheter bør kun to prinsipper gjelde; privat eiendomsrett, og at alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige. Regler utover dette må avtales mellom de involvert i hvert enkelt tilfelle (for eksempel gjennom kontrakter.)

Mht statens legitime oppgaver – f.eks. politi – så skal det være klare regler, men disse bør være langt mindre restriktive enn de som beskrives i sitatet ovenfor og som gjaldt 22/7.

Når dette er sagt må vi si at DLF aldri vil oppfordre noen til å bryte gjeldende regler, eller til å begå lovbrudd. Gjeldende regler må fjernes på demokratisk vis, og dette gjelder også regler som er skadelige (noe de aller fleste av dem er). Igjen, vi støtter ikke og vi oppfordrer ikke til lovbrudd. DLF arbeider innenfor de demokratiske spilleregler, så selv om vi er sterkt uenige i en rekke av dagens lover. vil vi følge dem inntil de er endret. Men endres må de, og i stor skala. Hvis du vil være med å støtte dette arbeidet må du støtte DLF!

.
.

.
.

http://www.bi.no/no/Forskning/Nyheter/Nyheter-2011/Paradokser-fra-Utoya–/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende