En del av det som har skjedd etter arrestasjonen og siktelsen av en mistenkt
i den såkalte Lommemann-saken har prinsipiell interesse, og vi vil kort
kommentere noen av disse tingene her.
(Det er vel få som ikke vet hva denne saken går ut på, men her er en kort
oppsummering;: i løpet av de siste ca 30 år har en person begått ca 300
seksuelle overgrep mot gutter i 8-10-års alderen. Til tross for at han altså har
holdt på i ca 30 år er han ikke blitt arrestert før nå (hvis vi da forutsetter
at politiet har arrestert rett mann. Mer kan man finne her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2190251.ece
))
Den arresterte fikk med en gang Tor Erling Staff som forsvarer, og Staff,
kjent som han er for å komme med originale og oppsiktsvekkende uttalelser, sa at
det som hans klient ifølge tiltalen hadde gjort kun var ”litt tukling” og bare
var ”peanuts” i forhold til mye av det grusomme som ellers foregår omkring i
verden. Staff baserte seg kun på de ca 10-12 sakene som tiltalen omfattet; han
baserte seg altså ikke på de ca 300 overgrepene som Lommemannen skal ha
begått.
Dette førte ikke overraskende til at Staff ble utsatt for drapstrusler. Vi
tar selvsagt sterk avstand fra slike trusler. Det Staff forsøkte å gjøre var å
gi et annet og mindre farlig bilde av sin klient enn det som politiet og pressen
hadde gitt, og dette må være helt legitimt for en forsvarer. Vi vil dog si at vi
tar sterk avstand fra Staffs beskrivelse av overgrepene, seksuelle overgrep,
spesielt når de er rettet mot barn, er svært grove forbrytelser, og de som begår
slikt fortjener streng straff. Å beskrive slike som ”litt tukling” og ”peanuts”
er helt feil (selv om det Staff gjorde som nevnt var å sammenligne overgrepene
med mye annet forferdelig som ellers skjer i verden).
Staff er også blitt anmeldt til Advokatforeningen for disse uttalelsene, man
kan ikke se at det er noe reellt grunnlag for dette.
Den mistenkte har valgt å ikke uttale seg til politiet, og dette bør han ha
full anledning til. Dette vil antagelig forsinke politiets etterforskning, men
dette er noe man bare må leve med.
Politiet og pressen har valgt å ikke offentliggjøre navnet på den siktede, og
dette er et greit valg. Dette er også helt vanlig; navn blir gjerne
offentliggjort først når dom foreligger. Dette har dog ikke forhindret andre i å
offentliggjøre navnet; på en rekke blogger er navnet offentliggjort. Også dette
bør være lovlig.
Men ille er det at det på et nettsted hvor man kan legge ut filmsnutter er
offentliggjort navn og bilde av det som påståes å være den siktede, mens bildet
er visstnok av feil mann.
Hvis bildet hadde vært av riktig person, og påstanden var at dette er den
mistenkte, så må dette være innenfor ytringsfriheten – det er jo en sann
påstand, og man kan ikke beskyttes mot slike. (Unntaket er dersom det for
eksempel er private opplysninger eller forretningshemmeligheter, slike har ingen
noen rett til å offentliggjøre. Noe mer om dette kan man finne på www.forytringsfrihet.no.)
Den som har offentliggjort bildet av feil person har grovt krenket denne
personen, og dette bør være straffbart.
Som sagt, denne saken innholder en rekke interessante elementer. Vi har ikke
sagt noe om den inkompetanse som politiet og myndighetene ellers har vist i
denne saken (den nå arresterte var mistenkt i en overgreppsak i 1999, men denne
saken ble visstnok henlagt; mannen var i en periode ansatt av sosialmyndighetene
som støttekontakt for barn, mannen var aktiv i et hobbymiljø hvor det var mange
barn).
Lommemannen har fått holde på i 30 år og har skadet, kanskje svært alvorlig,
omtrengt 300 barn. Vi er svært glade for at mannen nå er arrestert (hvis vi
igjen forutsetter at politiet har tatt rett mann).
av 21 lesere