Listen over offentlige tiltak som ikke virker etter hensikten er meget lang, og iblant får saker på denne lange listen omtale i media. Sist ute er boplikten, som er omtalt i A-magasinet 19. juni.

”Boplikten virker ikke” leser vi på forsiden, og inne i bladet er det en artikkel med tittelen ”Bosvikten: På Lyngør er skolen nedlagt. En tredjedel av befolkningen er allerede borte. Boplikten klarer ikke å fylle de tomme husene”.

Boplikten er til for å hindre at steder blir fraflyttet. Dette er steder som er gode å bo i noen uker eller måneder av året, men hvor mange synes det er for kjedelig eller for upraktisk å bo hele året. Mange kjøper derfor hus i slike områder for å bo der noen uker når det er ferie, resten av året lar de husene stå tomme. Boplikten er til for å hindre dette; boplikten er til for å sørge for at den som eier et hus bor der hele året og ikke bor mesteparten av tiden et annet sted.

Resultatet er at mange som eier slike hus ignorerer boplikten: til tross for at det finnes en lov som sier at eierne skal bo i sine hus så gjør de det ikke, resultatet er altså at til tross for boplikten så står mange hus tomme.

Befolkningen protesterer: Noen av de som er igjen i slike områder starter ulike protestaksjoner. Artikkelen forteller at ”TH og CHK passerer daglig hus der de mener boplikten ikke overholdes. Nå leverer de liste til kommunen”.

Vi tar med et siste sitat fra artikkelen: ”Boplikten er vårt siste håp for på beholde et levende samfunn på Lyngør”.

Vi vil si til dette at dersom man for å få til et levende samfunn et sted må tvinge folk til å bo der, så har man tapt, da er samfunnet ikke liv laga. Å tro at man kan redde et fraflyttingssamfunn ved å innføre ordninger som boplikt, det er ekstremt naivt og virkelighetsfjernt

Ordninger som boplikt vil aldri virke, slike ordninger vil alltid føre til at kanskje de fleste som rammes vil forsøke å lure seg unna. Og slike ting reduserer respekt for lov og rett, de fører til ondt blod mellom naboer, og som A-magasinet så klart og tydelig oppsummerer: de virker ikke!

Bosettingsmønsteret varierer hele tiden. Områder som var populære og gode å bo i en periode er ofte etter en periode ikke like gode og praktiske å bo i på permanent basis. Da vil folk flytter fra disse områdene (men de vil kanskje bruke dem i begrensede periode til for eksempel ferieopphold).

Dette er noe man bare må godta. Forsøk på å hindre dette vil ikke medføre noen positive effekter.

I Frostatingsloven het det at ”Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. Lover som beskytter individer mot reelle kriminelle er gode lover, og alle lover burde være slik. Dessverre finnes i dag det et stort og stadig voksende antall lover som ikke har dette formål; dette er lover som tvinger individer til å gjøre ting som de ellers ikke ville ha gjort. Lov om boplikt er et eksempel på en slik ulov. Slike ulover har aldri den effekten som tilhengerne av dem håpet, de er på sikt alltid skadelig, og i og med at vi får stadig flere slike ulover er dette skadelig for landet som helhet.

DLF er imot boplikt. DLF er tilhenger av full individuell frihet, vi er for at ethvert individ skal ha full rett til å styre sitt liv, dvs. skal ha rett til å styre sin kropp, sin inntekt og sin eiendom. Dette innebærer at dersom man eier et hus så er det opp til eieren å bestemme hvor ofte det skal brukes.

M;ao. lover om boplikt er lover som krenker individets frihet, og slike lover er derfor skadelig på sikt.

”Loven om boplikt virker ikke” sier A-magasinet”. Vi i DLF sier at dette er noe enhver burde ha forstått på forhånd, men nå må vi få dem vekk så fort som mulig, de er bare skadelige.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende