Tidligere statsråd, nå PR-konsulent, Bjarne Håkon Hanssen har i tiden etter valget gitt tabloidene svært mye interessant å skrive om: før valget løy han om at han skulle fortsette som helseminister etter valget, Videre, det påstås også at han løy da han sa at han ikke ville ta gjenvalg til Stortinget for å tilbringe mer tid med familien i Trøndelag; nå har det vist seg at han har forlatt sin hustru og har slått seg sammen med en tidligere underordnet og vil bosette seg i Oslo.

Mer alvorlig er kanskje forholdene omring hans nye jobb: han er altså blitt ansatt i PR-firmaet First House, hvor han vil få en millionlønn, og hvor han skal hjelpe bedrifter med å finne frem i den stadig mer tettvokste jungelen av regler, lover og forordninger som sosialdemokratiet/velferdsstaten nødvendigvis innebærer og medfører. Her hevdes det fra mange at dette er meget upassende siden Hanssen i mange år har tilhørt toppene i regjeringen og i det statsbærende parti. Videre har Hanssen også muligens brutt de karantenebestemmelser som finnes for slike overganger. I tillegg til alt dette har Hanssen hatt en leilighet i det samme huset som PR-byrået har lokaler i.

Hanssen har fått så hatten passer i en rekke kommentarer i avisene: han er blir beskyldt for å være en prinsippløs profittjager, noe som neppe er velkomment for en tidligere Ap-mann.

De problemer som Hanssen nå møter er typiske for en som skifter side. Vi har i dag en offentlig sektor som blander seg opp i alt: den ikke bare står for praktisk talt alt innen helsetjenester, skole, barnehaver, og pensjoner, men er også nærmest enerådende innen kultur, infrastruktur, forskning, og alle typer fritidsaktiviteter (vi vil tro det vil være vanskelig å finne en klubb eller forening som ikke på noe vis mottar statstøtte i en eller annen form). Der hvor det offentlige ikke er direkte involvert er alle aktiviteter underlagt en kolossal mengde lover, forordninger, regler, forskrifter, osv.

Det som skjer i Hanssens tilfelle er at han går over fra den siden som eier mye, bestemmer det meste, og regulerer alt, og til en jobb som innebærer at han skal hjelpe den siden som rammes av disse inngrepene. I en slik jobb vil Hanssen være verdifull fordi han, som mangeårig Ap-mann og regjeringsmedlem, kjenner reguleringene og deres smutthull og irrganger ut og inn. Han kan altså være til stor hjelp for de stadig færre som fortsatt driver verdiskapning i det private her i landet.

Det er antagelig dette er som er kjernen i alle de negative reaksjonene Hanssen er blitt møtt med: her er noe så uhørt som en regulator som nå skifter side og vil hjelpe de som blir regulert slik at reguleringene skal skade dem minst mulig!

Men disse reaksjonene er noe som alle burde ha forutsett. Her skifter en mangeårig sosialdemokrat side; han går fra å regulere og å kreve inn skattepenger til å hjelpe firmaer til å komme seg best igjennom reguleringsjungelen og å betale minst mulig i skatt.

Mao. Hanssen selv har vært med på å bygge opp de ordninger som han nå reelt sett tar et brudd med, han har vært landbruksminister (og det var da han fikk tilnavnet Pølse-Hanssen), han har vært arbeids- og inkluderingsminister, og nå var han i en kort periode helseminister. Tidligere har han bla. vært fylkesordfører i Nord-Trøndelag. Han oppfattes da av sosialdemokratene som en forræder. Og da er det ikke underlig at en nærmest samstemmig presse – som også er sosialdemokratisk (hvilken avis er det som ikke mottar pressestøtte fra den sosialdemokratiske staten?).

Vi har tidligere gitt uttrykk for at Hanssen burde kunne ta den nye jobben uten problemer. Men de mange presseoppslagene han har fått de siste dager er et resultat av den sosialdemokratiske holdninger praktisk talt alle har, holdninger som Hanssen i alle sine år som politisk aktiv har vært med på å bygge opp. Man kan derfor trygt si at han selv er medskyldig i der som nå rammer ham. Mao. Hanssen steker i sitt eget fett.

http://www.dagbladet.no/2009/11/01/nyheter/innenriks/politikk/regjeringe…

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584698

Tips oss hvis dette innlegget er upassende