Vi skal være de første til å innrømme at vi ikke har en total oversikt over konflikten i Thailand og dens bakgrunn, men med utgangspunkt i det vi kjenner til kan vi si noen ord om det som skjer.

For det første er kongen, som er en svært dyktig leder, svært gammel; han har visstnok sittet ved makten siden midt på 40-tallet. Alle i Thailand beundrer og ser opp til kongen, og det er visstnok forbudt å si noe negativt om ham. Dette forbudet har total oppslutning i folket. Noe av denne konflikten handler antagelig om at ulike grupper posisjonerer seg før det uunngåelige maktskiftet. (Egentlig skulle kongens sønn overta posisjonen etter sin far, men han er helt uegnet til denne jobben.)

Men kanskje viktigere er at den sittende statsministeren ikke kom til makten ved valg, han kom til makten ved at den folkevalgte statsministeren ble avsatt ved et kupp. Rødskjortene ønsker å få gjeninnsatt den valgte statsministeren.

Enda viktigere er at det i Thailand er en motsetning mellom by og land, dvs. at folk på landsbygda, som jobber i landbruk, med en viss rett føler seg undertrykt av bybefolkningen, dvs. av embedsmenn og byråkrater. De oppfatter, og med stor rett, embedsmenn og byråkrater som korrupte, og at den utnytter folk på landsbygda. Bla. viser dette seg i at bøndene får for lite når jordbruksproduksjonen selges til utlandet; maktapparatet forsyner seg av en stor del av det som bøndene skulle hatt. (Rødskjortene representerer folk utenfor byene.)

Nå har denne motsetningen, som har bygget seg opp over mange år, kommet så langt at det nærmest er krig i Bangkoks gater. Flere mennesker er drept, og store verdier er ødelagt (bla. ved at bygninger er satt i brann).

Men vårt hovedpoeng er, og dette er uavhengig av om det ovenstående i alle detaljer er 100 % korrekt eller ikke, følgende: urettferdighet vil aldri kunne vare; undertrykkelse vil aldri kunne vare. Dersom et regime eller en gruppe undertrykker andre, vil det etter hver føre til at de undertrykte blir så forbannet at de gjør opprør, og da vil det komme en sitasjon som er ødeleggende for alle, slik situasjonen i Thailand i dag er ødeleggende for alle, både byfolk og bønder. Det beste som da kan skje er at volds- og kaosperioden blir kort.

Historien viser også dette: adelens undertrykkelse av folk flest førte til opprør, revolusjon og kaos; slaveriet i USA førte til en borgerkrig som vare i innpå fem år, apartheid i Sør-Afrika førte til slutt til en periode med mye vold; kommunismen i Øst-Europa førte til en heldigvis stort sett fredelig overgang til et friere system; velferdsstatens begynnende sammenbrudd har ført til det kaos og den vold vi nylig har sett i Hellas og som vi etter hvert vil se andre steder.

Vi vil hevde at det eneste som kan gi et harmonisk og stabilt samfunn over tid er full individuell frihet, et system hvor hver enkelt har full rett til å disponere seg og sitt, og hvor det ikke finnes noen form for undertrykkelse eller utbytting av individer.

Da vil hvert individ ikke skylde noe til andre, og han vil heller ikke ha krav på noe fra andre (hvis han da ikke frivillig har inngått avtaler om dette). Dette er det eneste systemet som ikke innebærer at noen kan utnytte andre og karre til seg fordeler på andres bekostning. Dette er altså det eneste systemet som er rettferdig.

DLFs syn er altså at dette systemet, laissez-faire-kapitalisme, er det eneste system som kan gi et fredelig og harmonisk og velstående samfunn som kan være stabilt over tid.

Mht Thailand så håper vi at den kaotiske situasjonen snart går over, at antallet drepte blir minst mulig, og at mengden ødeleggelser blir liten. Og vi håper at thailenderne etter hvert får det som de og alle andre har krav på: full individuell frihet med full frihet til å styre og disponere seg og sitt.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2010/05/19/nyheter/utenriks/thailand/11783680/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende