Over store deler av Vesten foregår det nå kraftige protester mot de høye bensinprisene. Dagsrevyen viste i går en reportasje fra Spania hvor sjåfører med vanlig sydeuropeisk temperament hadde satt i verk kjør-sakte-aksjoner og blokkerte trafikken ved flere viktige knutepunkter. Og tilsvarende protester har vi sett i mange andre land – i Norge medførte det nordisk temperament dog kun at aksjonen var en Internettbasert oppfordring om å boikotte visse bensinmerker.

Men hvem er det som har skylden for den høye bensinprisen (la oss skyte inn at historisk sett er ikke bensinprisen spesielt høy – lederen i siste nummer av Teknisk Ukeblad påstår at iskrem har steget mer i pris enn bensin de siste årene – men vi skal la dette punktet ligge foreløpig).

Som sagt, spørsmålet er hvem som har skyld i at bensinprisen er høy? De som vanligvis får skylden er oljeselskapene. Men oljeselskapene leter overalt eller olje, de pumper den opp av bakken (eller havbunnen), de raffinerer den, de frakter den til bensinstasjoner over hele verden, og de selger den i sterk konkurranse med andre selskaper.

Oljeselskapene sørger altså for at bensin er tilgjengelig, at tilbudet øker, og de er dermed med å på å senke prisen.

Hva med miljøbevegelsen? Den arbeider imot oljeutvinning, de vil hindre at oljeselskaper tar nye felter i bruk, de vil stanse leting etter nye oljefelter. I tillegg forsøker den å få politikere til å lege avgifter på bensinprisen.

Og hva med politikerne? De ikke bare legger avgifter på bensin (i Norge er godt over halvparten av bensinprisen avgifter til staten: bensinavgift, CO2-avgift, moms), de legger også hindringer i veien for oljeleting, dels ved å stenge visse områder for oljeleting, og dels ved å pålegge oljeselskapene restriksjoner med meningsløse miljøhensyn som begrunnelse (vi sier dog ikke at alle miljøhensyn er meningsløse).

Politikerne er også ansvarlige for en pengepolitikk som medfører at pengene mister verdi – og da ser det ut som om varene stiger i pris. Men egentlig er en generell prisstigning – som også omfatter bensinprisene – forårsaket av den økonomiske politikken og den pengepolitikken som regjeringen og sentralbanken fører

Så, oljeselskapene arbeider for å skaffe olje/bensin og arbeider derfor reelt sett for å holde prisene lave. Miljøbevegelsen og politikerne, derimot, det er de som sørger for at bensinprisen er høy. Er det noen som skal ha skylden for høy bensinpris så er det altså politikerne og miljøbevegelsen. (Det er kanskje litt urettferdig å skrive ”politikerne” her, de politikere som er medskyldige er kun de politikere som mener at det skal være avgifter på bensin.)

Hva er så DLFs syn? Vi anser privatbilisme (og annen bilisme) som et stort gode, og vi er imot alle offentlige restriksjoner på bilkjøring. Folk bruker bil til og fra jobb, til og fra barnehave, til og fra ferier og til å besøke slektinger og venner. Og noen kjører bare fordi det er gøy. Næringslivet frakter varer til de mest fjerntliggende steder og sørger for at folk overalt kan ha tilgang til viktige og nyttige produkter.

Vi anser alt dette som goder, og vi er sterkt imot at det skal være statlige restriksjoner på slikt.

Vi er imot alle bensinavgifter. Vi mener at oljeselskapene skal ha frihet til å lete etter, produsere og selge olje/bensin. Og hvis vi hadde hatt frihet på dette området ville bensinprisen være lavere enn den er i dag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende