Det er dessverre mye som tyder på at norske barn ikke har det spesielt godt. Det som er best for barn er å vokse opp i en stabil familie med sine to foreldre, og med hyppig kontakt med andre voksne, spesielt med nære slektninger. Barn bør ha mulighet for kontinuerlig voksenkontakt, og da helst med nære familiemedlemmer.

Men de fleste i dag ønsker at barn ikke skal være hjemme hos foreldre om dagen, de foretrekker at barn bør være i barnehager (som kjent arbeider regjeringen intenst for at alle barn skal komme i barnehage og være der hele dagen). Mange ser på det å være hjemme og oppdra sine barn som et mindreverdig arbeid.

Dette innebærer dette at svært mange barn har en arbeidsdag – hvis vi regner opphold i barnehage og opphold på skole og SFO – som er lenger enn deres foreldre har, og i denne tiden har de reelt sett liten og ustabil voksenkontakt.

Hva er resultatet av dette? "Barn [er] sintere enn før. En mer teoretisk skole og mindre voksenkontakt har ført til flere sinte og frustrerte barn enn før, mener lederen for PP-tjenesten [pedagogisk-psykologisk tjeneste] i Kristiansand, Arvid Alsaker. Utspillet støttes av barnepsykolog Egil Launes. PP-tjenesten i Kristainsand ga hjelp til 1424 elever i skoleåret 2005/06. Av dem hadde 751 elever adferdsrelaterte problemer skriver Fedrelandsvennen. -Når barn har adferdsproblemer, er det en protest mot noe. Når så mye foregår på de voksnes premisser, er det klart det kommer en reaksjon, sier Alsaker" (NTB-melding i Aftenposten 7/1-07).

Under overskriften "Skoleungdommens skyggeside" skriver Aftenposten 27/3-07: "Ungdom drikker mye mer enn for 10-15 år siden. Måten de drikker på, representerer et større problem både for samfunnet og enkeltindividene enn hva narkotikaproblemet gjør. Ny forskning har undersøkt hva slags risiko ungdom utsetter seg for når de drikker alkohol.

Sanseløs fyll, slåssing, skader og uønsket sex er en del av moroa når norske skoleelever drikker alkohol. Ny forskning viser ungdomsfestenes skyggeside."

Vi fant også følgende leserbrev i A-magasinet 20/4-07: ”Jeg jobber som spesialpedagog og får bare mer og mer å gjøre. Barn og unge hjr masse lærevansker og psykososiale vansker. De mangler bl.a. begreper, og de mangler ord for begrepene (ordene er symboler for begreper). Begrepene er tankens redskap, så uten disse blir det ikke lett å leve. En av mange grunner er et kosthold som ikke henger på greip! snakkes om eldrebølgen, men at vi kommer til å få en bølge med unge uføre, er det ikke mange som sier noe om. Nå er vi ca 1 million på forskjellige former for trygd, så får vi en haug med pensjonister, og så er det en del barna og unge som ikke er i arbeidslivet ennå. Hvor mange er det igjen som skal jobbe for å holde samfunnet i gang?”

Det er en korrelasjon mellom de problemene som nevnes ovenfor og redusert kontakt mellom barn og foreldre/andre voksne, og vi vet at korrelasjon ikke er det samme som årsakssammenheng. Korrelasjon forteller dog hvor man bør begynne å lete etter årsakssammenhengen, og her er den etter vårt syn tydelig. Svært mange barn blir forsømt av sine foreldre, og dette skjer med alle etblaerte miljøers støtte. Foreldrene lærer dem ikke nok av det de trenger for å fungere godt som mennesker, og mange av dem reagerer ved å få ulike typer personlige problemer, ved å bli rebelske eller ved å flykte inn i rus. Mange barn og unge klarer altså ikke å håndtere virkeligheten slik de bør. Og ingen i de etablerte miljøer er villige til å gjøre noe med dette (annet å gi løfter om at de offentlige hjelpetiltak skal styrkes). Slik vi ser det er denne tilstanden, og en utvikling som går mot det verre, ikke et sivilisert samfunn verdig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende