”Eldreomsorgen er ikke blitt noe bedre på de siste 40 år” uttalte en velger i et debattprogram på TV2 i går, og enkelte av de tilstedeværende rikspolitikere sa seg enig. KrFs Dagfinn Høybråten foreslo at partiene nå skulle gå sammen om et skikkelig løft innen eldreomsorgen og statsminister Stoltenberg sluttet seg til dette.

Stoltenberg sa også at det er ille at de ulike kommuner har så forskjellige tilbud til de eldre – i noen kommuner er de mange gamle i andre er det få, noe som gir forskjellige tilbud; noen kommuner har store skatte- og avgiftsinntekter (for eksempel de såkalte kraft-kommuner) og kan derfor gi et bedre tilbud enn andre kommuner.

Vi vil innledningsvis si to ting til dette. For det første er det meget urovekkende at eldreomsorgen er så dårlig som man kan få inntrykk av. Vi mener dog at eldreomsorgen for de fleste eldre i dag er langt bedre enn for 40 år siden (selv om de eldre da i større grad enn i dag ble tatt hånd om av familie, og ikke som i dag av offentlige ansatte), men at den for mange er dårligere enn den kunne og burde være er opplagt – hadde den vært god, ville den ikke vært tema i hver eneste valgkamp.

For det annet er vi overbevist om at et samlet løft ikke vil kunne avhjelpe problemene i særlig grad. Det finnes ingen områder hvor det offentlige gir et godt tilbud i forhold til de pengene som brukes, og det kommer heller ikke til å skje her, uansett hvor mye penger og velvilje som sprøytes inn i systemet.

Vårt hovedpoeng går dog på dagens finanseringsmodell: Stoltenberg sier at ulike kommuner gir ulike tilbud. Hvorfor er det slik? Fordi kommunene har ulike alderssammensetning og ulike inntrekter. Men er det klokt å basere tilbudet på slikt?

Alderssammensetning: Grunnen til at dette skjer (for på si det noe kort) er at kommunen får en del av sine inntekter fra staten etter formler for bla. alderssammensetningen på befolkningen – mange barn og mange gamle gir større overføringer, færre i disse aldersgruppene gir mindre overføringer. Det er all grunn til å tro at disse formlene ikke fungerer like godt lenger, de var kanskje rimelig gode en gang, men utviklingen skjer i dag i stor hastighet og det er grunn til å gå ut i fra at overføringen ikke følger reelt behov, dvs. at formlene ikke oppdateres hurtig nok.

Mao. overføringene er ikke tilpasset det reelle behovet.

Inntekter: Hvis vi kun holder oss til kraftkommuner, så har disse store inntekter pga kraften de selger. Kraftkommuner har ofte et langt bedre tilbud innen skole/undervisning enn andre kommuner, og det er grunn til å anta at de ofte også har et bedre tilbud innen eldreomsorg.

Som sagt, et tverrpolitisk løft vil i beste fall kun ha marginale effekter. Grunnen er at offentlige systemer nødvendigvis er ineffektive, og at de ikke kan ta reelle hensyn til etterspørselen.

Hvordan kan dette da løses? DLF mener at eldreomsorgen blir best mulig hvis hver enkelt får beholde sin egen inntekt og selv kjøper en forsikring av den type han ønsker. Da vil hele sektoren være privat, og alt vil bli mest mulig effektivt, samtidig som etterspørrerne hver for seg bestemmer den kvaliteten de vil ha.

Da vil vi slippe den ordningen som går ut på at tilbudet i en kommune er avhengig av hvor mange eldre det er i kommunen, og at tilbudet avhenger av om kommunen tilfeldigvis eier et kraftverk (eller har enkelte rike skatteyterer).

Men hva med kreftverkene? Er det ikke bra at inntrektene av disse går til befolkningen? Den som spør slik bør først stille seg følgende spørsmål: hvor kommer kraftverkets (ekstra)inntekter fra? Jo den kommer av at de som kjøper strømmen betaler mer enn de ellers ville ha gjort.

Hvis for eksempel kraftverket gir kommunen en inntekt på 1 mill kr, så betyr dette at kraftverkets kunder har betalt 1 mill kr mer for strømmen enn de burde. Så de pengene som kraftkommunene strør ut til sine innbyggerne (i form av kommunale tjenester) er betalt av de som kjøper strømmen fra kraftverket.

DLFs alternativ er at kraftverkene er private og at kraftmarkedet er fullstendig uregulert – da vil kraftprisene være så lave som de kan. Da vil også strømkundene få beholdt mer av sine egne penger, og de kunne bruke den på å kjøpe seg en bedre eldreomsorg.

Dessverre har DLFs ideer liten oppslutning, så derfor vil eldreomsorgen forsette å være dårlig, dette selv om det stadig sprøytes enda mer skattepenger (og kraftinntekter) inn i den.

La oss til slutt gjenta følgende poeng: i hver valgkamp de siste 40 årene har eldreomsorgen vært et viktig temam, og alle de store partiene har prioritert offentlige løsninger på dette området. Det er også brukt stadig mer penger på dette området. Til tross for dette er det ikke blitt noe bedre.

Vi er ikke overrasket over dette. Det er slik det må bli i velferdsstaten, og når alle de store partiene, dvs. alle som kan få makt, er sosialdemokratiske, så kommer det heller ingen løsning som kan gi de eldre den omsorg, pleie og hjelp som de burde ha. Og dette gjelder uansett hvor villige de sosialdemokratiske partiene er til å løfte i flokk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende