Natt til 13. mai ble allierte styrker (bla. norske og afghanske) angrepet av Taliban-styrker ved Badghis. Angrepet var meget sterkt og så ut til å være godt planlagt; de allierte styrkene ble beskutt med panservernraketter, maskingevær, og lignende. Taliban-styrkene ønsker å igjen gjøre Afghanistan til et islamistisk diktatur, et land hvor islam styrer alt, og hvor det er ingen individuell frihet: hvor det er ingen religionsfrihet, hvor det er ingen ytringsfrihet, hvor det er ingen bevegelsesfrihet. Videre er det et system hvor det er forbudt for kvinner å gå på skole og hvor det er forbudt for dem å arbeide utenfor hjemmet. Og alle avvik blir straffet strengt: lemlestelse er en vanlig straffemetode for tyveri, og det er dødsstraff for frafall fra islam og for kvinner som har sex uten å være gift. Videre ender voldtekter ofte med at den voldtatte blir dømt til pisking eller henrettelse, og hvor voldtektsmannen går fri. (For den som vil vite mer om hvordan det var i Afghanistan da Taliban regjerte anbefales romanene "Drageløperen" og "Tusen strålende soler" av Khaled Hosseini.) Det er et slikt regime de allierte strykene er i Afghanistan for å forhindre blir etablert enda en gang. Som sagt, de allierte styrkene ble angrepet, men klarte å slå angrepet tilbake. På nyhetssendingene i går ble det nevnt at soldater fra Telemarksbataljonen drepte minst 13 Taliban-krigere, og at de selv ikke ble påført noen tap. Vi synes dette er en fantastisk innsats, en innsats som fortjener langt mer enn kun de gratulasjoner vi er i stand til å gi. Men uansett, vi gratulerer Telemark bataljon på det varmeste. Vi har all grunn til å tro at disse soldatene er svært dyktige, og vi regner med at når de kjemper for en svært god sak så er det spesielt godt motiverte. La oss til slutt si at den gode soldat ikke er den som dør for sin sak, den gode soldat er den som sørger for at fiendtlige soldater dør for sin. Så vi vil bare si til de bolde krigere i Telemark bataljon og deres allierte: Keep up the good work!
forsvar's Arkiv
Gratulasjoner til Telemark bataljon
Norge er utsatt
I det siste har vi opplevd at russiske fly gang på gang har vært nær ved å krenke grensen for norsk luftterritorium. Dette er klart en demonstrasjon av styrke fra Russlands side, og vi bør huske på at NATO ble opprettet rett etter annen verdenskrig for å demme opp for det da kommunistiske Russlands (som da het Sovjetunionen) ekspansjon.
Inntil Sovjetunionens kollaps omkring 1990 var NATO med på å hindre videre kommunistisk ekspansjon vestover; Sovjet la under seg Øst-Europa, men Vest-Europa, hvor stort sett alle landene var med i NATO, unngikk å bli underlagt Sovjet. Det som var hovedpoenget med NATO var at USA påtok seg å forsvare Vest-Europa mot sovjetisk ekspansjon. (Etter Sovjets kollaps har en rekke land som tidligere lå under Sovjet blitt med i NATO.)
Fra ca slutten av 60-tallet begynte Norge å ble en vanskelig samarbeidspartner i NATO. Vi var lite solidariske med de andre landene – det var kun halvhjertet av vi støttet slike ting som dobbeltvedtaket om utplasseering av raketter som svar på de rakettene Sovjet allerede hadde utplassert, og forhåndslagring av militært materiell på norsk jord. Tøvet om ”atomvåpenfri sone i Norden” var i strid med NATOs strategi, men fikk etter hvert støtte opp til regjeringsnivå, og i en rekke vedtak i NATO hadde vi fotnoter som innebar ulike former for unntak for Norge – Norge ble da også kalt et ”fotnote-land”.
Når USA ble angrepet 11. september 2001 innebar NATO-traktaten at Norge (og de andre landene i NATO) fullt ut skulle støtte USA, men støtten var igjen i beste fall halvhjertet.
Og nå har forsvarssjef Sverre Diesen sagt rett ut at Norge ikke kan regne med støtte fra NATO dersom det kommer til en krig mot Russland. Kommentatorer som Julie Wilhelmsen ved NUPI sier seg enig.
Hvorfor? Dels kan det være fordi NATO er mer opptatt av det som kalles ”krigen mot terror” i Afghanistan og Irak, men vi vil tro at hovedgrunnen er å finne i Norges nærmest konsekvent lunkne støtte til viktige land i NATO, dvs. til USA, og dels av at vår svært lite solidariske fortid i NATO.
I de siste årene har også Norge bygget ned Forsvaret – vi har sett tall som tyder på at Hæren nå består av bare ca 3000 mann. Nå har også en rekke andre land i Europa skåret ned på sine militære styrke, muligens med den forhåpning av at om det igjen blir krig i Europa så vil igjen USA komme og redde oss.
Vi skal ikke si så mye mer om akkurat dette her. For mer om dette vil vi henvise til en artikkel i International Herald Tribune som bla. omtaler styrkereduksjonen i Europa.
Men vi vil si at vi er sterkt foruroliget over nedbyggingen av Forsvaret. Norge bør ha et meget sterkt forsvar. Og dette er spesielt viktig i en svært urolig tid som vår. Det er problemer i Midt-Østen, det er problemer innad i Europa, og det er farer mht Russlands nye styrke og den derav følgende militæroppbygging. Nå er det tid for å bygge opp Forsvaret, det er kolossalt uansvarlig å bygge det ned. Vi vil ikke være med på å gjenta den enorme feilvurderingen som de da politisk sterke sosialistene sto for på 30-tallet da de gjennomførte den pasifistiske ”brukne geværs politikk”. Hitler fikk da lett match far 1939, og han ble ikke slått før USA kastet seg inn i krigen.
Vi er enig med romeren Vegetius som sa ”dersom du vil ha fred, forbered deg på krig”. Det er to forutsetninger som må være tilstede for at dette skal gjelde: det må være urolige tider, og man må ha farlige naboer. For Norge i dag er begge disse kravene oppfylt.