I blant dukker det opp konservative politikere som virker lovende, også sett ut fra et liberalistisk synspunkt. Men så, når de blir valgt, viser det seg nesten alltid at de svikter, dvs. de går bort fra de gode taktene de viste før de ble valgt og fortsetter den vanlige sosialdemokratiske politikken som bare gjør alt om er galt enda verre.

Den siste i den lange rekken av slike konservative politikere er Frankrikes nyvalgte president Nicholas Sarkozy.

Sarkozy var i en periode innenriksminister, og han kjørte da det som ble beskrevet som en hard linje overfor det som reelt sett var militante muslimer og deres forsøk på å starte borgerkrig i enkelte forsteder til Paris.

En av hovedgrunnene til at Sarko ble valgt var at han lovet å slå hardt ned på videre forsøk fra disse militante muslimene på å nærmest overta enkelte bydeler. Men her har han sviktet. Han har nesten ikke gjort noen ting for å stoppe voldsbølgene som fortsatt iblant forekommer i enkelte av forstedene til Paris.

Frankrige er en velferdsstat som er kommet så nært sammenbruddet at krisetegnene er tydelige, arbeidsløsheten er omtrent dobbelt så stor som i andre land i Vesten, og de mange offentlige ansatte har ekstremt gode ordninger, f.eks. en svært lav pensjonsalder. Sarkozy lovet før han ble valgt å gjøre noe med dette, men han har ikke gjort noen ting på dette området. Så problemene i fransk økonomi vil bare fortsette å vokse.

Enhver byråkrats våte drøm EU, fortsetter å bli mer byråkratisk. For noen år siden hadde de utarbeidet en konstitusjon som skulle gjelde for hele EU, og denne ble lagt frem til folkeavstemning i en rekke medlemsland. I de aller flest tilfeller ble forslaget avvist med god margin – mange fryktet at enda mer makt skulle overføres fra nasjonale politikere til byråkrattoppene i EU.

En ny versjon av grunnloven ble så utarbeidet, og Sarkozy sørget for at denne ble vedtatt uten folkeavstemning. Paul Belien, redaktør i Brussels Journal, kommenterer dette slik: “He also used his large parliamentary majority to change the French constitution and subsequently ratify a treaty which transfers substantial powers from Paris to the European Union authorities in Brussels, even though the French had rejected such a transfer of sovereignty in a referendum in 2005. Their president deliberately denied the French a referendum on the new treaty because, as he himself admitted openly, they might reject it if given the opportunity.”

Han har heller ikke gjennomført skattelettelser eller reelle privatiseringer. Han har også vært alt for ettergivende og imøtekommende overfor islam.

Og dette har viste seg på den enste måten det kan vise seg: Sarko og hans parti synker i oppslutning: Ved presidentvalget fikk han 53 % av stemmene, et imponerende tall når deltagelsen også var rekordhøy (85 %), noe som skulle gi ham et skikkelig mandat til å øke friheten og redusere innflydelsen fra alt fra militante muslimer til fagforeningspamper. Dessverre viste det seg med en gang at han la kursen kraftig til venstre, bla. tok han sosialister med i sin regjering.

Som følge av at han har forlatt sitt utgangspunkt har han miste oppslutning, hans støtte har i de ti månedene siden valget sunket fra 65 % til 38 %. Og lokalvalget i begynnelsen av mars ble et nederlag for Sarkozys parti UMP, det fikk kun 45 % av stemmene, mens sosialistene fikk 47 %.

Så det vi kan si er at konservative nesten alltid svikter, og dermed mister de oppslutning og så taper de valg. De konservative som gjør det godt er de som går til høyre (Thatcher, Reagan – selv om disse ikke var i nærheten av å gå så lang til høyre som de burde), mens de som går til venstre, de taper: George Bush sr, John Major, George Bush jr, Nicolas Sarkozy. Vi er rimelig overbevist om at en president John McCain vil bli å finne på denne taper-listen.

Til slutt vil vi advare liberalister mot å støtte konservative politikere: de konservative er kun sosialdemokrater som på enkelte punkter har en ikke så aller verst retorikk. Men i praktisk politikk er de praktisk talt alltid like ille som sosialdemokrater.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som så mange konservative politikere hadde Frankrikes nå nyinnsatte president på enkelte felter en god retorikk. Men som praktisk talt alle konservative svikter han dette og går til venstre når han kommer i maktposisjon og skal drive praktisk politikk.

Same dag som Sarkozy ble innsatt som president brakte Dagsavisen en artikkel med tittelen "Sarkozy åpner seg mot venstresiden". (Artikkelen ble altså skrevet dagen før Sarkozy tiltrådte.)

Vi siterer fra artikkelen: "Sosialisten Bernard Kouchner har allerede sagt ja til å bli utenriksminister. … [Sarkozy uttaler at] vi må ikke være redde for å bevege oss mot andre, mot forskjellige ideer." … Åpning mot venstre … er det avgjørende for Sarkozys valg av ministere. Derfor har han gått til det skritt å be Bernard Kouchner, «the French Doctor» som grunnleggeren av Leger uten grenser kalles, om å bli ny utenriksminister. Kouchner har takket ja kan konservative Le Figaro fortelle. … Sosialisten Bernard Kouchner (67) som utenriksminister er et revolusjonært skritt. Det har sjokkert Sosialistpartiet at Mitterrands og Jospins tidligere minister har falt for Sarkozys lokketoner.

Mannen som gjorde begrepet «humanitær intervensjon» kjent, legen Bernard Kouchner, har hele sitt liv vært lidenskapelig opptatt av utenrikspolitikk. Utenriksministerstillingen er hans drøm. Nå tilbyr Sarkozy ham det sosialistene aldri ville gi ham.

Så sent som for halvannen uke siden var Kouchner del av Royals «presidentpakt». Under valgkampen kritiserte han Sarkozy for ikke å «skamme seg over å fiske i ekstremhøyres vann». Han tok kraftig avstand fra Sarkozys forslag om å opprette et departement for innvandring og nasjonal identitet og hans uttalelser om pedofili. Kritikken mot Kouchner er hard….

…

Ved sitt uortodokse valg håper trolig Sarkozy å svare på alle anklagene under valgkampen om at han splitter det franske samfunn. Det vil kanskje også gjøre det lettere for ham å gjennomføre økonomiske reformer.

Sosialistenes tidligere utenriksminister i årene 1997-2002, Hubert Védrine, har også vært forespurt om en ministerpost.

…

I tillegg til å åpne regjeringen, har Sarkozy også ført en åpen dørs politikk overfor politiske motstandere. Allerede mandag møtte han arbeidsgiverne og lederne for de store faglige landsorganisasjonene. De sistnevnte fikk beskjed om at de vil bli konsultert før beslutninger tas. Det i seg selv er en minirevolusjon i Frankrike. I går møtte han lederen for det lille venstreradikale partiet, PRG." (sitat slutt fra Dagsavisen.)

Sarko har tildligere uttalt slike ting som at han vil beskytte fransk islam, og at han vil beskytte franske bedrifter mot konkurranse fra andre land. Han har også apellert til president Bush om at USA må ta et lederskap i kampen mot det som reellt sett er myten om menneskeskapt global oppvarming.

Dette er det samme som nesten alltid skjer med konservative politikere. Noen av dem har en god retorikk, men etter hvert beveger de seg til venstre. Det finnes mange eksempler på dette, både utenfor Norge (Reagan, Bush jr, John Major) og i Norge (Høyre).

Hvorfor skjer dette? Det skjer fordi de konservative tror at de venstreorienterte ideer (kollektivisme, selvoppofrelse, ufrihet, statlig styring) egentlig er de mest moralske ideene, og at de for å være moralske og å blidgjøre sine motstandere (noe som også er et uttrykk for selvoppofrelse) må være imøtekommende overfor dem. Derfor gikk Reagan bort fra sine løfter om skattelettelser, deregulering, avvikling av departementer, osv, og derfor flytter Høyre seg stadig lenger til venstre for hvert vedtak de fatter. Og derfor er Sarko nå imøtekommende overfor sosialistene.

Nå vil nok Sarko gjennomføre noen nyttige reformer som på kort sikt vil bedre Frankrikes nå elendige situasjon, men han vil ikke styre Frankrike så langt i retning av individuell frihet og individuelt ansvar at forandringen vil bli stor. Siden han allerede nå er så ettergivende vil mange problemer – kriminalitet, opptøyer, økonomisk og sosialt forfall, et voksende politisk islam – forbi uløste, og vi regner med at når det neste gang er valg i Frankrike vil sosialistene vinne, og et av hovedargumentene de vil bruk er at "høyresiden har forsøkt og de klarte ikke løse problemene. Nå må vi overta".

Vi tror nok at Sarkozys periode vil bli preget av enkelte små forbedringer. Men konservative politikere har ikke de grunnideene som skal til for å gjennomføre den kursomlegging som må til for å sikre stabile, velstående og harmoniske samfunn, kun de som er tilhengere av den rene liberalisme har dette.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende