At velferdsstaten sviker til dels grovt på de aller flest områder er noe alle vet. Her siterer vi fra et oppslag på nrk.no om barns ”arbeidsmiljø”, dvs. om skolers inneklima:

”Skolebarn sliter med dårlig inneklima og arbeidsmiljø. – Det er uholdbart at kontrollen av barns arbeidsmiljø ikke fungerer, sier nestleder hos Barneombudet …

- En kartlegging som Barneombudet har gjort, viser at denne kontrollen er et forsømt område. Barn skal ha et godt arbeidsmiljø som sikrer læring, trivsel og helse. Dette går på inneklima, uteareal, en mobbefri skole, og det ligger klare krav til hvordan barn skal ha det i skolen, …

Forskriften som gir barn rett til et godt arbeidsmiljø, kom for elleve år siden. Likevel er det mange norske skoler der det fysiske innemiljøet er så ille at det er i strid med loven, men ingen har den totale oversikten over arbeidsmiljøet på skolene.

Halvparten av landets kommuner har svart på en kartlegging gjort av Barneombudet, og av disse er det fire av ti skoler som ikke er godkjent i henhold til arbeidsmiljøloven for barn.

… Barneombudet har mottatt mange meldinger fra barn som klager på uholdbare forhold på skolene.”

Slike ting blir jo kontrollert. Men av hvem? Vi siterer videre fra nrk.no: ”Nestleder hos Barneombudet … mener den kommunale kontrollen er problematisk.

Lærernes arbeidsforhold reguleres av arbeidsmiljøloven og kontrolleres av Arbeidstilsynet, som i verste fall kan gi kommunen tvangsmulkt. De er altså underlagt statlig kontroll. Tall NRK har fått fra Arbeidstilsynet, viser at halvparten av de skolene som ble kontrollert i fjor, fikk pålegg om utbedringer.

Kravene til barns arbeidsforhold ligger derimot under loven kalt arbeidsmiljøloven for barn, og det er kommunene selv, som ofte også er eiere av skolene, som skal føre tilsyn med at skolene oppfyller disse kravene. [Barneombudets representant] mener problemet er nettopp den kommunale kontrollen.

- Kommunene skal godkjenne sin egen virksomhet. Det koker bort i kålen, ingen har ansvaret. Dette bryter med barns rettssikkerhet og er uverdig. Det er uakseptabelt …”

Denne saken ble også omtalt på NRK radios nyhetssending i morges, og der ble følgende spørsmål stilt til en kommunalpolitiker: Er det slik at kommunepolitikerne er mer opptatte av å bygge nytt, dvs. å bygge nye skoler som skal fungere som monumenter over dem selv, heller enn å vedlikeholde luftekanaler i gamle skoler?” Kommunepolitikeren svarte Nei på dette. (Sitat slutt fra NRK.)

Ingen blir lenger overrasket over slike avsløringer. Stadig får vi høre om at det er alvorlige svikt i det tilbud som det offentlige gir oss. I dette tilfellet er det spesielt alvorlig i og med at barn er mer utsatte enn voksne, deres helse er mer ømtålig enn hos friske og sterke voksne mennesker. Vi frykter derfor at det elendige innklimaet i nesten halvparten av norske skoler vil kunne føre til at mange av disse barna får til dels betydelige helseplager når de blir voksne.

Dette skjer altså selv om det finnes forskrifter og kontrollinstanser.

Før vi går vider vil i bare ha nevnt at en privat skole ikke hadde kunnet overleve dersom den hadde tilbudt sine elever et så dårlig miljø som disse offentlige skolene gjør – og her er vi vet et viktig punkt: det er praktisk talt alltid slik at det offentlige er svært lite flinke mht vedlikehold. At offentlige bygninger forfaller mens private bygninger i et uregulert marked som regel vedlikeholdes, er velkjent.

Som nevnt innledningsvis er det slik at alle vet at velferdsstaten svikter på område etter område. Men de aller fleste tror at disse problemene er isolerte enkelttilfeller som ikke har noe med systemet – velferdsstaten – å gjøre. De tror at problemene kan løses ved at man bevilger litt mer penger til de områdene det er problemer. De vil at man skal bevilge mer penger til skole, til helsevesenet, til veier, til psykiatrien, til barnehaver, osv. osv., og så vil problemene forsvinne.

Vi i DLF har et annet syn. Vårt syn er at velferdsstaten er et system som ikke kan fungere. Dette systemet må føre til de stadig økende problemene vi ser omkring oss. Problemene kan altså ikke løses innen velferdsstaten, skal de løses må man ha et helt annet samfunnssystem.

DLF er altså ikke tilhenger av velferdsstaten. (For orden skyld: en velferdsstat er et samfunnssystem hvor staten/kommunen tar en stor og stadig økende del av det folk tjener inn i skatter og avgifter, og så skal staten/kommunen bruke dette på å gi oss ”gratis” (eller subsidiert) skole, helsetilbud, veier, søppeltømming, kino, etc.)

DLF er tilhenger av individuell frihet. Vi vil at hver enkelt skal beholde fullt ut det han tjener, og så skal han kunne bruke dette på de tjenester han måtte ønske. Da vil han ha mulighet til selv å velge kvaliteten på det han mottar, og i det store og hele vil kvaliteten folk mottar da være langt høyere enn kvaliteten på dagens offentlige tilbud. For eksempel ville ingen i et slikt fritt system sende sine barn til en skole som har et innklima som gjør dem syke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende