At Fritz Moen to ganger ble dømt for drap han ikke hadde begått er en kolossal skandale, og en gigantisk skamplett på norsk rettspleie.

Politifolk og dommere må – i beste fall – ha gjort en elendig jobb i denne saken. En av de politimennene som ifølge Moens forsvarer privatetterforsker Tore Sandberg opptrådte uredelig i forbindelse med gjenopptagelsen av denne sakene ble nylig politianmeldt, men saken ble ikke overraskende henlagt.

Men nå skjer noe nytt: Tore Sandberg har fått Stortinget (dvs. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité) til å åpne for at det kan bli riksrett mot de tre dommerne i Høyesterett som nektet Moen å få gjenopptatt en av sakene.

Vi siterer fra Aftenposten: ”Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpner sak for å vurdere om tre navngitte høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett for sin handlemåte i Fritz Moen-saken.

En samlet kontrollkomite står bak beslutningen om å be Stortinget i plenum om å vurdere om det skal nedsettes en ansvarskommisjon.

Det er denne kommisjonen som eventuelt tar stilling til om det skal tas ut tiltale for riksrett mot høyesterettsdommerne.

– Dette er et historisk vedtak. Det er første skritt i behandling av om det skal reises riksrett eller ikke, sier kontroll og konstitusjonskomiteens leder, Øystein Djupedal til adressa.no.

Dobbeltdrapsdømte Fritz Moen ble – i 2004 og 2006 – frikjent for de to drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad, som han sonet 18,5 år for. Selv døde Moen i 2005, ett år før han frikjent for Torunn-drapet. Sigrid-drapet ble han frikjent for i 2003. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot i 2003 kun gjenopptakelse av Sigrid-saken, men avviste altså Torunn-saken.

Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte i 2006 de tre høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karen Bruzelius og Eilert Stang Lund for å få vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten, og for å ha handlet mot bedre vitende. Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte de tre dommerne for å ha unnlatt å ta med vitneuttalelser i Torunn-saken.

Sandberg mener bevisene ville ført til at Moen hadde blitt frikjent og kvitt stemplet som drapsmann før han døde. Bakgrunnen var at de i 2003, under behandling av gjenopptakelsesbegjæringen av de to studentdrapene i Trondheim, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken og avviste Torunn-saken. Sandberg har begrunnet sin anmeldelse med at dommerne unnlot å ta med vitneutsagnene som Sandberg mener beviser at Moen ikke kunne være Torunn Finstads drapsmann.

Stortinget ba før jul de tre høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund om en forklaring på anklagene fra Sandberg, hvis dommerne ønsket det. Dommerne svarte Stortinget, men avviste at de hadde oversett viktige bevis, slik Sandberg påstår” (sitat slutt).

La oss skyte inn at vi kun kjenner saken fra pressen og fra Sandbergs bok, men med dette muligens noe vinklede utgangspunkt ser det ut som om hele det norske rettsapparat – politifolk, etterforskere, påtalemyndighet, dommere på alle nivåer – sviktet grovt i denne saken.

At dette må etterforskes grundig og komme til avgjørelse i en rettsprosess er etter vårt syn opplagt.

Det er også slik at riksrett er en institusjon som svært sjelden er brukt – forrige gang var mer enn 80 år siden. Det er viktig at også de som er i rettsapparatet blir kontrollert og evt. stilt til ansvar i en rettsprosess hvis de har gjort noe galt, og vi har grunn til å mistenke at riksrett ikke er blitt brukt så ofte som den burde ha blitt anvendt. At det nå iverksettes en prosess som skal ha som mål å undersøke hvorvidt dommere i en norsk rett har gjort noe straffbart er historisk.

Vi vil også tilføye at tilliten til det norske rettsapparat burde være langt bedre enn den er, det norske rettvesen har gang på gang sviktet, og dette gjelder ikke bare i store saker som Moen-saken og Liland-saken, men også i en rekke mindre saker hvor dommer i norsk rettsapparat er blitt opphevet når de er blitt brakt inn for menneskerettighetsdomstolen. Det er også blitt slik at det er nærmest umulig å få gjennomslag i rettsapparatet dersom man saksøker staten, noe det svært ofte er grunnlag for, dette fordi den norske staten er innblandet i praktisk talt alt som skjer i det norske samfunnet.

Det er ille at staten er blitt så stor, ja, nærmest altomfattende (den driver skoler, sykehus og pensjonsordninger, den regulerer hele nærings- og arbeidslivet, den har store eierandeler i utallige bedrifter, osv.) Dette medfører at staten, som har som legitim rolle å drive rettsapparatet, i et stort antall rettssaker blir sittende både som spiller og dommer. At de enkelte dommere da ofte vil ha vanskelig for å dømme imot staten burde være opplagt.

Tilbake til den konkrete saken: vi er i tvil om at Stortinget vil reise riksrettstiltale mot de tre dommerne, og dersom dette skjer er vi ganske overbevist om at de ikke vil bli dømt. Men Fritz Moen ble utsatt for et av de verste justismord som verden noen gang har satt: han var sterkt fysisk handikappet og ble to ganger dømt for drap han ikke hadde begått. Det må som vi sa innledningsvis i beste fall ha blitt vist stor inkompetanse her, og det vil være ille hvis ingen i det norske rettsapparat blir stilt til ansvar for dette.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende