Document.no gir et sammendrag av en sak i Danmark. En av de tegnerne som tegnet Muhammed er blitt utsatt for drapstrusler, og ”et 20-tall foreldre velger å permittere en ansatt i barnehaven til deres barn, fordi hun er gift med en tegner noen står etter livet. Det skjer i Danmark i det Herrens År 2008. Det er terrorens mekanikk i praksis: folk foretrekker en liten innrømmelse – i dette tilfelle måtte en medarbeider bort, – mot den store katastrofen, – at noe skulle kunne skje med deres barn. Hvem kan fortenke dem i det?…”

På et vis er dette helt forståelig. Det folk er mest opptatt av er egne barn, og at de ikke vil utsette sine barn for den minste risiko er lett å forstå.

På den annen side vil slike innrømmelser føre til at terroristene vil komme med sterkere krav, og da vil folk flest synes at det er greit å være stadig mer ettergivende. Til slutt vil da all frihet være tapt.

Hva er da løsningen på dette? Det burde være klinkende klart at vi i Vesten har ytringsfrihet. Det er statens oppgave å beskytte den, dvs. staten har som oppgave å stoppe alle som truer ytringsfriheten, staten har som oppgave å eliminere alle trusler mot ytringsfriheten, staten har som oppgave å beskytte alle som bruker den.

Grunnen til at vi får slike problemer som beskrevet ovenfor er at staten ikke gjør denne jobben. Staten lar terrorister fritt få fremsette trusler, og da er det ikke overraskende at truslene blir stadig kraftigere, og at flere og flere kaster ytringsfriheten på båten og finner seg i innskrenkningene.

Hva burde staten ha gjort.? Staten ved regjeringssjefen burde ha sagt at ”vi har ytringsfrihet, og vi vil ikke komme til å gi etter for krav om at den skal innskrenkes. Det er heller ikke slik at den kun skal brukes klokt, alle skal kunne bruke den til å gi uttrykk for akkurat de meninger de måtte ha, kloke eller ukloke. De som er uenige har også rett til å si dette, men de har ingen rett til å fremsette reelle trusler med de som har meninger eller kommer med ytringer de ikke liker. Det er straffbart å fremsette reelle trusler, og de som gjør dette vil bli arrestert og dømt. Siden det i visse miljøer (blant muslimer) ofte forekommer personer som fremsetter trusler, og endog begår vold mot personer som benytter sin rett til å ytre seg, vil disse miljøene bli overvåket. Den som forsøker å ramme andre med vold eller trusler når de gir uttrykk for upopulære meninger, de vil få strenge straffer”.

I det konkrete tilfelle med barnehaven burde de involverte få tilstrekkelig politibeskyttelse slik at ingen følte frykt, samtidig som de som fremsatte truslene ble overvåket og uskadeliggjort.

Dessverre kommer intet av dette til å skje, politikerne er alt for ettergivende. Hvorfor? Politikerne bare gjør det folket ønsker, og i folket er det intet ønske om å stå så hardt på for å forsvare ytringsfriheten. Og hvorfor det? Fordi folk flest har liten tillit til den Vestlige samfunnsmodellen (som innebærer ytringsfrihet) og de verdier den bygger på: rasjonalitet, individualisme, rasjonell egoisme, politisk frihet, fri markedsøkonomi/kapitalisme; isteden har folk flest stor respekt for og ser opp til andre modeller, modeller som bygger på irrasjonalitet, kollektivisme, ufrihet, religion, politisk styring. Det er dessverre vanlig i Vesten i dag å enten mene at andre samfunnsmodeller, modeller som innebærer ufrihet, er like gode eller bedre enn Vestens modell.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende