Arbeiderpartiet vil som vanlig ha i pose og sekk: i det nye forslaget til kirkeordning går Ap inn for å avskaffe statsreligionen, men samtidig vil de beholde statskirken.

I den foreslåtte ordningen skal altså Regjeringen fortsatt utnevne kirkens ledere, men staten skal ikke være budet av den religionen som kirken står for.

Her vil altså Ap ha både i pose og sekk: At de vil avskaffe statsreligionen er bra, men at de da samtidig vil fortsette å bestemme over kirken illustrerer den mangel på respekt for andre mennesker som er vanlig blant sosialister/sosialdemokrater.

DLFs syn er at staten ikke bør ha noen foretrukken religion, og at statskirkeordningen, og favoriseringen av kristendommen (den evangelisk-lutherske varianten), må avskaffes.

Vårt syn er at religion er en privatsak som ikke på noe vis bør påvirke politikken, og da bør politikkene heller ikke blande seg inn i trossamfunns indre liv. (Staten skal også her sørge for at initiering av tvang ikke forekommer, men hvis alt skjer frivillig, skal staten på ale vis holde seg unna.) Mao. vi går inn for at alle bånd mellom stat og kirke – og tilsvarende mellom stat og andre trossamfunn – brytes helt. Vi bør absolutt ha full religionsfrihet, alle trossamfunn bør ha rett til å organisere seg slik de måtte ønske, og de må finansieres slik de finner det riktig (gaver, medlemsavgifter, tiende, sponsing, innsamlingsaksjoner, salg av avlat, salg av Bibler, etc.). Men vi er sterkt imot at staten skal bruke skattepenger på å finansiere religiøs virksomhet.

Som en følge av dette bør ethvert trossamfunn selv kunne velge sine tillitsmenn. Mao. når statskirkeordningen oppheves bør det være opp til medlemmene i denne selv å bestemme hvordan biskoper etc. skal velges/utnevnes.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende