Lærerne er i Lønn er i utgangpunktet noe A mottar av B dersom han har utført en A har åpenbart en kvalifikasjon av en bestemt kvalitet, og B er ute Mao. riktig lønn er den som fremkommer når den som utfører tjenesten Hva lønnen blir er da avhengig av slike ting som hvor mange som kan Så over til lærerne. De vil at skolen skal være offentlig, de vil at Lærerne er motstandere av private skoler, skoler som kan ha andre Og når lærerne streiker så gjør de det på et tidspunkt da elevene praktisk talt ikke mister noen undervisning. Hva var det som kunne gi en lønnsøkning? Jo, hvis foreldre oppdager Vi er overbevist om at et system med private skoler og direkte Og hvordan er det med resultatene i dagens norske skole? Så hva har vi å si til lærerlønningene? Det er viktig å ha en god Det er lærerne som er ansvarlige for det som skjer i skolen. De har Og til de som har barn vil vi si: finn en god privatskole og la dem gå der!
streik fordi de mener at de har for lav lønn og fordi de mener at
regjeringen har sviktet sine løfter om å satse på skolen. At
regjeringer svikter sine løfter er noe som skjer hver dag så vi vil
ikke si noe om dette i dag, men vi vil si litt om følgende: hva er
riktig lønn?
jobb for B. Før jobben utføres avtaler A og B hva jobben skal bestå -
hva som skal gjøres, hvor raskt, hvilken kvalitet utførelsen skal ha,
osv. Begge gjør dette frivillig, begge har lett frem en partner de er
tilfreds med (B og A er tilfredse med hverandre som hhv arbeidsgiver og
arbeidstager).
etter en som har denne kvalifikasjonen og derfor er i stand til på
utføre jobben til ønsket kvalitet. Begge har flere å velge mellom (B
kan velge mellom flere arbeidstagere, A kan velge mellom flere som kan
utføre jobben), og de blir enige om arbeidsbetingelse og lønn. A
utfører så jobben og B betaler. Det som da blir lønnen vil vi si er
riktig lønn.
og den som motter tjenesten seg imellom blir enige om hva den skal
være. (Dette må ikke nødvendigvis forutsette at arbeidstager og
arbeidsgiver forhandler en-til-en, dette inkluderer også ordninger hvor
for eksempel fagforeninger forhandler frem lønn på vegne av sine
medlemmer.)
utføre jobben – skal man ha flyttet et piano må man ha noen sterke
karer til å løfte, og siden det er få slike kan lønnen bli høy. Skal
man leie en sanger så kan en som er svært dyktig få høyere lønn enn en
som er middelmådig. Det er også en rekke andre forhold som spiller inn
når man skal avgjøre hva riktig lønn er.
den skal være styrt over offentlige budsjetter, de vil at skolenes
inntekter skal bestemmes av politikere (som altså også skal disponere
penger til millioner andre ”gode” ting). Lærerne er ansatt i det
offentlige, og de får derfor ikke betaling direkte av sine elvers
foreldre; de får betaling av staten/kommunen med penger som politikerne
har krevet inn i form av skatter og avgifter fra alle borgere i landet.
pedagogiske opplegg og andre lønnsstrukturer for lærerne enn den
offentlige skolen har. Lærerne er sterkt imot at det skal være
forskjell på lønn etter fag, dvs. de vil mao. at realister, som det er
svært få av, skal ha samme lønn som filologer, som det er mange av.
Lærerne vil at lønn skal fastsettes etter utdannelse og ansiennitet -
en spesielt god lærer skal ikke ha høyere lønn enn det en
gjennomsnittlig lærer får. Lærerne vil også ha et sterkt
oppsigelsesvern, noe som betyr at skolen ikke kan kvitte seg med dårlig
lærere. Videre tror de på politikernes stadige løfter om at ”nå skal
det satses på skolen”.
at deres barn fikk for dårlig undervisning eller lærte for lite, så
burde foredrene gå til skolen og klage, og da ville rektor si at ”med
det dere betaler er det undervisning på dette nivået vi har råd til.
Ønsker dere høyere kvalitet så må vi kreve høyere skolepenger”, og då
måtte foreldrene velge – ville de betale mer til akkurat dette
formålet; bedre undervisning for sine barn, eller ville de fortsette å
betale relativt lite for sine barns undervisning.
betaling vil føre til bedre undervisning, mer fornøyde elever, og til
at elevene lærte mer enn de gjør i dagens skole.
Internasjonale tester som TIMMS og PISA viser at norske elver sakker
akterut i forhold til land det er naturlige å sammenligne oss med.
skole. Den offentlige skolen er dårlig og blir dårligere. Vår løsning
er å åpne for private skoler.
da ansvaret for at det går dårligere, og de er som nevnt overfor imot
alle ordninger som kan gjøre skolen bedre. De er tilhengere av en
offentlig skole, og de tror på løftende som politikerne gir. Lærerne
har altså absolutt ingen innsikt i hvordan smafunn fungerer, hvordan
mennsket er, hvordan en velferdsstat fungerer, eller i hva som må til
for å få en god skole, og da er det mye som tyder på at de ikke er i
stand til å gi de unge en god opplæring i mye av det de bør vite for å
kunne fungere i samfunnet. Vi tillater oss å derfor å stille følgende
spørsmål: er det slik at norske lærere er kraftig overbetalt?
streik's Arkiv
Lærerlønningene
Lærerstreiken og elevene
Det er igjen
lærerstreik, og som alltid ser vi da på TVs nyhetssendinger intervjuer
med noen gutter i 12-14 års-alderen som blir spurt om hva de synes om
at læreren streiker og at de derved i noen dager eller uker ikke får
noen undervisning. Og de er alltid kjempefornøyde! De får fri og kan
bruke dagene til å spille fotball eller klatre i trær eller gjøre andre
artige ting.
Vi skal ikke lagge alt for nye i dette – for energiske smågutter (og
jenter) kan det være kjekt å få litt fri til å drive med andre ting enn
skole, men poenget vårt er som følger: er den norske skolen slik at
elevene oppfatter den som kjedelig?
Vi har et inntrykk av det. Vi har et inntrykk av at de fleste elever
om ikke hater så i hver fall ikke liker skolen særlig godt. Når elvene
til streikende lærere blir intervjuet har vi aldri hørt den si at "Å,
det er så synd, vi skulle hatt så mange spennende timer i de neste
ukene og nå er det fare for at vil går glipp av denne undervisningen."
Vi har heller aldri hørt dem si noe som er i nærheten av dette, det
eneste vi har hørt er "Jippi, vi får fri!"
Det er altså grunn til å tro at noe er alvorlig galt i norsk skole.
Og vi kjenner jo til at norske elever gjør det dårlig i forhold til
elever i land det er naturlig å sammenligne oss med, vi vet at norsk
skole er blant de dyreste i verden, og vi vet at problemer som mobbing
og uro forekommer alt for ofte.
Vi har ingen fasitløsning på hvordan disse problemene kan løses, men
vi er overbevist om at dersom vi hadde hatt private, enkeltstående
skoler med konkurranse seg imellom, ville alt dette vært bedre: skolene
måtte da legge seg i selen for å gi elevene et godt tilbud, skolene
ville måtte holde ro og måtte sørge for at mobbing ikke forekom. Og de
skolene som oppnådde dårlige resultater ville bli presset til å legge
om sine opplegg.
Ved et system med private skoler ville enkeltskoler kunne på en
fullstendig ubyråkratisk måte prøve ut nye undervisningsopplegg, og
hvis de skulle vise seg å fungere bedre ville slike opplegg raskt spre
seg til flere skoler.
Vi vet at det finnes private skoler som fungerer svært godt på alle disse områdene, f.eks. Van Damme Academy
i California, men dette er en svært dyr privat skole. Men dersom andre
skoler kunne bruke noen av de elementer som denne skolen benytter så
ville også disse få et bedre skoletilbud.
Vi har sans for smågutter som liker å spille fotball og som vil
klatre i trær og lignende, men vårt inntrykk er at den skolen de tilbys
kunne vært så mye bedre. Og da ville de kanskje ikke ha reagert med
like stor glede som i dag dersom de går glipp av undervisning i noen
uker.
Vi husker hva Aristoteles sa: "Alle mennesker er av natur slik at
ønsker å lære" (hvorpå lærere som regel svarer "da har han ikke forsøkt
seg på de elevene jeg har!"), og vi tror at Aristoteles har rett. Men
undervisningsopplegget og rammen rundt må være slik at den passer
elevene. Vi har et sterkt inntrykk av at dagens norske skole på dette
område ikke fungerer godt. Og vi er overbevist om at et privat
fleksibelt system vil føre til at alle skolene vil kunne gi elevene et
bedre tilbud enn det som tilbys de unge i dag.
Politiske streiker
Tidligere er vi i Norge blitt rammet av politisk streiker, men i disse dager er det Paris som lammes. Den nye presidenten Nicolas Sarkozy ble nylig valgt til president med klar margin, og han har nå begynt å gjennomføre de første av de lovede og nødvendige sparetiltak.
De aktuelle tiltakene handler om å redusere særfordelene som enkelte offentlige ansatte har hatt: i Frankrike har ansatte i visse offentlige transportselskaper hatt rett til å gå av med full pensjon når de er 50 eller 55 år gamle. Dette er opplagt svært kostbart, og Sarkozy arbeider nå for å stramme inn, dvs. å gi disse ansatte de samme rettigheter mht pensjon som andre arbeidstagere har.
Vi synes dette er et rimelig kravv fra Sarkozys side, og det gjør også de fleste velgerne i Frankrike, men de ansatte, de som vil miste sine særfordeler, synes dette ikke er rimelig og svarer på forslagene med politisk streik. Derfor har i de siste dager alle T-baner, tog etc. stått, noe som har medført at mange franskmenn ikke har kommet på jobben; og enkelte har sagt at Frankrike er lammet.
Vi vil knytte to kommentarer til dette. For det første er de strikendes handlinger i strid med de vanlige spillereglene i et sivilisert samfunn. I et sivilisert samfunn retter man seg etter valgresultatene – Sarkozy vant valget, og gjorde det klart på forhånd hva han ville gjøre. Da bør alle rette seg etter det som nå forsøkes gjennomført. At de streikende ikke ønsker dette viser vare at de mener at de har rett til å leve med særfordeler som går på beskostning av andre. Vi synes dette er en grovt umoralsk holdning, vi mener at enhver bør leve av eget arbeid, og at ingen har noen rett til å leve på andres bekostning.
For det annet viser dette de problemer som oppstår når det offentlige driver ting som burde vært drevet på vanlig privat og kommersielt vis. Under vanlig kommersiell drift må utgiftene tilpasses inntektene på det konkrete området: dvs. at lønningene og pensjonene, etc. innen et firma må være basert på dette firmaets inntekter. Dersom det blir som i det offentlige hvor enkelte ansatte kan få en større lønns/pensjon enn deres arbeid skulle tilsi, vil dette etter hvert føre til store problemer. I dette tilfellet er inntektene av drifte av tog og trikk ikke store nok til at de ansatte kan fortsette å ha det lønnsnivå de tidligere har hatt. (Grunnen til at lønnsnivået i det hele tatt var så høyt var at tidligere politikere for å bli valgt lovte å gi offentlige ansatte fordeler som f.eks. høyere lønn enn det var realøkonomisk grunnlag for.)
Når – ikke hvis, når – etter hvert de offentlige utgiftene blir for store må politikerne skjære ned. Og da blir det, som vi ser, bråk, for eksempel i form av politiske streiker som rammer kanskje millioner av mennesker i flere dager.
Hvordan kan alle disse problemene unngåes? Ved at staten kun utfører sine legitime oppgaver (politi, rettsapparat, militært forsvar) og at alt annet overlates til private. Spesielt, dersom trafikkselskapene hadde vært fullt ut private ville de ikke ha medført de problemene som offentlige tog- og trikkeselskaper medfører.
I dag er staten stor og flere nedskjæringer må komme på en rekke områder – i Norge arbeides det for å redusere de fordelene som ligger i AFP-ordningen. Når de konkrete nedskjæringsforslagene kommer her i landet kan vi regne med politisk streiker også her. Det som skjer i Frankrike kommer til å skje i andre land i Europa etter hvert.