Det virker rimelig klart at Telenor har sviktet i forhold til sine underleverandører i Bangladesh. Det er helt uholdbart at et stort og seriøst firma som Telenor skal benytte underleverandører som opererer slik enkelte av disse underleverandørene har gjort (det er snakk om at ansatte i disse har utført svært farlig arbeid uten at de har hatt noen form for sikring).

Ille er det også at Telenor ikke har reagert når enkelte har forsøkt å varsle: ”Initiativ for etisk handel, hvor Telenor er medlem, har gjentatte ganger advart telegiganten og bedt Telenor forbedre sine etiske retningslinjer overfor leverandører. Men Telenor har i svært liten grad lyttet til rådene.”

Men vårt poeng her skal ikke være svikten hos Telenor, vårt poeng er hvordan man bør forholde seg til arbeidsvilkår i fattige land.

I rike land har man god sikring av de som har farlig arbeid: folk som jobber i høyden er sikret med sikkerhetsliner eller gjerder, folk som jobber med farlige kjemikalier er sikret med masker, folk som arbeider med farlige verktøy er sikret med vernesko, osv. Men alt dette koster penger, og det er ikke mulig for et firma å gjennomføre slikt dersom det ikke har råd til det. Derfor vil i en periode det forekomme i fattige land at enkelte arbeider med farlige ting uten at de har de sikringstiltak som ansees som selvsagt i rike land. Men etter hvert som velstanden stiger vil firmaene i stadig større grad ha mulighet til å sikre sine ansatte.

Mht Telenors underleverandører i Bangladesh så har det visstnok skjedd at folk har arbeidet med syrebad og at det ikke har vært noen forn for sikring av de som arbeidet. Det er helt uholdbart at et firma som Telenor godtar slikt.

Et seriøst firma sørger for at de ansatte har en trygg arbeidsplass, og dette gjelder også underleverandørene. Det er Telenors ansvar å sjekke underleverandørene og sikre at arbeidsforholdene er akseptable.

Dette illustrerer også viktigheten av at store seriøse firmaer opererer i fattige land. En slik sak ville neppe ha fått noe oppmerksomhet dersom det ikke hadde vært et stort vestlig firma som var involvert. Arbeidsforhold som de som er avslørt i underleverandørene er ikke uvanlige i fattige land, og de har ikke fått mange oppslag i pressen. Men når et firma som Telenor er involvert vil det føre til oppmerksomhet og til at arbeidsforholdene bedres. Sikringstiltak vil videre være med på å effektivisere produktiviteten i de fattige land, og da vil velstanden stige. Da vil etter hvert flere firmaer få råd til å sikre sine ansatte, og den generelle velstand vil da stige.

Flere av oppslagene om denne saken har tatt opp barnearbeid. Etter vårt syn er dette lite kritikkverdig. I de fattige land er produktiviteten lav, og derfor må ofte hele familien være i arbeid. Det som kan eliminere dette er at produktiviteten stiger og at færre må arbeide for å kunne forsørge familien. Å presse igjennom et statlig forbud mot barnearbeid vil føre til at familiens inntekt synker, og at barna da enten må sulte eller tigge. Det eneste som kan avvikle barnearbeid er en økning i produktiviteten. Et forbud vil ikke ha en slik effekt, et forbud vil bare ha negative effekter.

Hva er det som fører til stigende produktivitet? Jo, det er økning i akkumulert kapital. Jo mer kapital det er bak hver ansatt, jo mer produktiv vil han være. Det som er løsningen på problemene i de fattige land er da at vestlige firmaer investerer og skaper arbeidsplasser. Men dette krever at landet som det skal investeres i har et sivilisert styresett: at rettsapparatet fungerer, at skattene er lave, at man kan være sikret langsiktige rammevilkår, at man ikke risikerer at staten i landet eksproprierer/sosialiserer virksomheten, etc. Det er dette som er den eneste vei til velstand.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende