”-I 50 år har Vesten gitt enorme beløp i hjelp til et stort antall u-land. Nå viser det seg at de landene som har mottatt mest hjelp har klart seg dårligst, og at de land som har mottatt minst eller ingen u-hjelp, har klart seg best”. Dette var innholdet i et innslag på NRKs nyhetssending i morges.

Vi er ikke overrasket over dette, faktisk er det dette liberalister alltid har sagt vil bli resultatet av u-hjelpen.

U-hjelp er alltid skadelig. La oss for å presisere si at uhjelp er systematisk hjelp over lang tid i form av penger, mat, medisiner, andre typer varer, hjelp til oppbygging av statlige byråkratier og statlige tilbud innen helse og skole, etc. U-hjelp er ikke det samme som katastrofehjelp. Slik hjelp, dvs. å gi mat, medisiner og penger i en kort og avgrenset periode til å avhjelpe virkningene av en katastrofe, kan være nyttig.

Hvorfor går det galt? Å gi u-hjelp i form av penger eller ved å opprette byråkratier fører til at mange gjør sitt beste for å skaffe seg disse pengene ved å få seg en jobb i byråkratiet eller ved å jobbe med å fordele de ressurser som u-hjelpen bringer til landet. Dette er ikke produktivt. Tvert imot. Dette fører til at folk tar slike jobber istedenfor å være produktive, istedenfor å skape verdier. At det strømmer inn hjelp i form av alt fra matvarer til lastebiler fører også til at de som driver med lokal produksjon blir utkonkurrert – istedenfor å produsere blir folk i økende grad avgehengige av de gratis pengene som u-hjelpen reelt sett er. U-hjelp fører altså til at innbyggernes egen produksjon synker.

Hva må til for at det skal gå godt? Med ”godt” mener vi slike ting som økende velstand og lavere kriminalitet. Det som må til for at man skal få til dette er økende produksjon, og at de som produserer får beholde fruktene av det de produserer. Men dette er det samme som en allmenn respekt for eiendomsretten. Det betyr at de som produserer må kunne regne med at de kan fortsette å produsere uforstyrret, dvs. uten at staten eller kriminelle tar det som produseres (i form av svindel, tyveri, skatt, ekspropriasjon, etc.)

Respekt for eiendomsretten har mer grunnleggende filosofioske forutsetninger – rasjonalitet, respekt for livet i denne verden (dvs. for livet før døden), etc. For å si det kort: velstand forutsetter en rasjonell kultur, den forutsetter at rasjonelle verdier er utbredt i kulturen.

Når u-hjelp i hovedsak fungerer slik at den ødelegger de forutsetninger som finnes for at det skal gå godt, er det opplagt at resultatet måtte bli som det ble: u-hjelpen har ikke hjulpet, og de land som ikke har mottatt u-hjelp har klart seg langt bedre enn de som har mottatt u-hjelp.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende