"Ungdomskriminalitet – Gjengangere dominerer … En 17-åring med 90 registrerte lovbrudd bak seg, og en 14-åring som begikk ni ran på et år. Dette er utfordringene for Oslo-politiet. De ti mest aktive kriminelle under 18 år står for 8,2 prosent av de registrerte forholdene" leser vi i VG.

Videre: "De 50 mest aktive står for 20,8 prosent av alle registrerte forhold. Personer under 24 år står for 28 prosent av alle straffbare forhold. … Av alle lovbruddene som ble registrert i 2007 ble hvert femte begått av en av en liten gruppe på 50 personer under 18 år. … Blant annet har en 17 år gammel gutt 90 registrerte forhold bak seg. En 14 år gammel gutt begikk ni ran i fjor, og en 15-åring har totalt 61 forhold bak seg.”

Dette betyr at man ved å eliminere noen få ungdommers kriminelle aktivitet kan få i stand en kraftig nedgang i kriminaliteten.

Ifølge VG er dette en utfordring for myndighetene: ” – Det er tre utfordringer vi spesielt står overfor. Det er gjengangerne, volden blant ungdom som øker, og alkoholkonsumet som øker, sier seniorrådgiver Pål Meland i Oslo politidistrikt.”

Her er noen av reaksjonene fra de ansvarlig politikere og politifolk: ”Visepolitimester Sveinung Sponheim og byrådsleder Erlig Lae (H) ser at mer ressurser må settes inn for å bekjempe at flere blir gjengangerkriminelle. … Byrådsleder Erling Lae (H) i Oslo sier hovedstatens politikere har lært veldig mye om samarbeid mellom ulike etater de siste årene. Han mener dette er noen av nøkkelen for å forebygge problemene.”

Artikkelen forteller at det på enkelte områder er en positiv trend (færre barneran enn for noen få år siden, færre bruker narko, …) men det som skjer er virkelig ille. Kriminalitet er forferdelig: det å bli overfalt eller voldtatt eller utsatt for innbrudd eller tyveri eller ran er en grusom opplevelse som kan prege en i mange år etterpå.

Myndighetenes viktigste oppgave er å hindre slikt, dvs. å sørge for at slike ting skjer så sjelden som overhode mulig, og å gi strenge staffer til gjerningsmennene.

Straffene må være så strenge at antall forbrytelser reduseres til praktisk talt null. Dette betyr at personer som begår en kriminell handling for annen gang skal idømmes svært lange fengselsstraffer. Det som skjer i dag er at de i praksis går løse, og derfor vil de fortsette å terrorisere andre mennesker og å spre nærmest død og fordervelse omkring seg.

Det er kun de som ikke er villige til å gå inn på denne løsningen som betrakter problemene med kriminalitet som en utfordring: ved å innføre strenge straffer vil problemet forsvinne.

Dersom folk er blitt hardbarkede kriminelle er det kun én løsning: lås dem inne! De som omtales i VG – en 17 år gammel gutt med 90 registrerte forhold bak seg, en 14 år gammel gutt som begikk ni ran i fjor, en 15-åring har totalt 61 forhold bak seg – må låses inne, og de burde blitt idømt svært lange fengselsstraffer etter sin andre forbrytelse.

Ja, det er klart at forebygging er viktig, men det er for sent for disse. Det er helt galt at skattebetalerne skal bli tvunget til å bruke store beløp på å behandle disse. Disse bør som sagt idømmes svært lange fengselsstraffer, og dette vil redusere kriminaliteten betraktelig, både i og med at den kriminaliteten som disse ville ha utført vil opphøre, og det at disse blir sittende i fengsel vil demotivere deres potensielle kollegaer.

Men tilbake til forebygging: den type forbygging som vil være den eneste som kan fungere ”across the board” over tid er at barn vokser opp i trygge, stabile familier hvor de blir opplært i rasjonelle verdier.

I de siste tiårene er det blitt ført en politikk som nærmest har subsidiert familieoppløsning, barn oppdras defor i stor grad i offentlige banehaver, og resultatet ser vi omkring oss: stadig flere barn trenger psykiatrisk hjelp, elevenes skoleresultater blir dårligere, og kriminaliteten i enkelte miljøer er svært stor.

Dette er ikke ment å unnskylde de som blir kriminelle, de velger dette selv, de vet hva de gjør, og de skal absolutt holdes moralsk og juridisk ansvarlige for sine handlinger. Men de som er opplært i rasjonelle verdier i et stabilt hjem vil i mindre grad velge å bli kriminelle.

Så dette med å eliminere kriminaliteten er egentlig ingen utfordring. Det eneste som må til er at man straffer kriminelle strengt, og at man avslutter den politikken som går ut på at man svekker familien.

Dessverre har den politikken som føres – og som både er årsaken til problemene og til at man ikke vil gå inn på de reelle løsningene – bred oppslutning i hele befolkningen, og da vil problemene dette fører til bare fortsette å øke.

Det som er så synd er at dette rammer ikke bare de som er tilhengere av denne ødeleggende politikken, men det rammer alle, også oss som er motstandere av den.

Igjen, det som er løsningen på høy kriminalitet er kun følgende: sett de kriminelle i fengsel. Lenge! Men den politikken som er årsaken til den høye kriminaliteten er også årsaken til at man ikke ønsker å sette kriminelle i fengsel. For å få til en forandring må man endre de verdiene som dominerer i samfunnet, og dette er ingen lett jobb. Og DLF står helt alene i denne kampen – alle andre er uenige med oss også her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende